onsdag 10. august 2011

Brev fra Fraggelberget

Jeg har hørt at jeg i noen henseender er som onkel reisende Mack i en TV-serie jeg ikek kan huske å ha sett. Denne onkel reisende Mack ser litt av en ukjent verden og trekker av dette sine slutninger om hvordan folket i området er og har ordnet seg, og slutningene er ganske skrudde, blir det sagt - aparte og diverse. Jeg har ikke møtt denne onkel reisende Mack på TV-skje4rmen og hans beskrvelse av det han ser når han reiser rundt. Men skrudde konklusjoner eller ikke, jeg drister meg til å beskrive det jeg ser i Danmark.

Vi sitter på fergen fra fra Langeland over til Lolland i de syd-skjælandske øyer. Til Svendborg dro vi “landeveien” over Storebelt, og tilbake drar vi nå kystveien over øyene Ærø, Langeland, Lolland og Falster. Vi forlot Fyn og Svendborg i går. Ferga til Ærø gikk greit siden vi hadde bestiltplass på den og overnatting i Ærøkøbing, en gammel og delvis vernet by. På ferja til Ærø lom jeg på at intet denne ganag var klarert om ferieutgifter ( i USA delte vi utgiftene på oss 4). Jeg rakk å slå fast at siden intet var klarert, antok jeg at jeg holdt lommeboka lukket for slike utgifter som overnattinger og bare kjøpte til meg sjøl den luksusen jeg ønsket meg. Slik ble det visst, men akkurat nå føler jeg med ussel, så jeg får ta det igjen når vi reiser til Polen.

Danmark er et veldrevet og veldyrket land så langt jeg har sett det. Det eneste “villniss” jeg har sett er sumpene og myrområdene sørvest på Ærø. Danskene er et syklende folk. Den første monarken la til rette for det da han skipet ut fjellene. Det er ikke de store fjelloverganger å sykle over her. Jeg har sett folk i alle aldre sukle, mange med vogner bak. Det tøffeste var en som syklet med hunden som satt i sykkelvogn med ratt, antagelig beregnet på unger. Hunden så smilende tilfreds ut. Somm herren så hunden. På Søby på Ærø så jeg også den lokale nærbutikken selge sykler. Naturlig nok, like naturlig som det ville vært – om Lappovuopmi hadde nærbutikk, at den solgte snøskutere eller firhjulinger.

Jeg har ellers lagt merke til at jeg med mitt nordnorsk-bleike ansikt glir rett inn blant manne i gata hva farger angår. Jeg har kun sett en som skulle tilsi at man har gener fra sydligere strøk. Ei heller har jeg sett noen som skulle tilsi at de har gener fra Norge, for i Norge er stilen å være overseg kjekt sommerbrun. Faktisk har jeg i Norge når jeg observerer folk undret litt på hva, hvordan og hvorfor denne bruninga er så viktig. Men som sagt, jeg sklir rett inn her.

En tredje merkverdighet er alle de snurrebassene de har satt opp for å fange seg til strøm. Jeg antar at før disse vindmøllene kom, forbannet mange i sine lønnkamre den første monarken side no mountains betyr no fosser, no fosser betyr no strøm, no strøm betyr tungvint og dyrt strømkjøp fra andre land – noe jeg som fjellape er helt oppgitt over siden fjellapelandet mitt selger strøm ut av landet, og vi fjellaper må betale dyrt for den strømmen vi bruker. I så måte håper jeg vindmøllene det man trenger i dette landet.

Snart banker ferga til kai, og det merkelige er at det har vært mye mer bøler her enn det var da vi for to uker siden var på Stø på kvalsafari. Oppskrytt. Vi så noen kvalrygger og sporder,. Årsaken til at jeg kommer på kvalsafarien her, er at der presset de sjøsyketabletter på folk og sa at det ville bli grov sjø. Grov sjø! Ha ha, sier jeg. Men noen dager før hadde de visstnok måtte gå til lands med en gruppe som ble sjøsyk og gjorde mytteri. De ville til lands, og skipperen måtte snu. Jeg gjør meg nå den betenkning at disse mytterituristen ikke kunne være dansker, for sjøen er betydelig høyere her, og ingen ser sjøsykepilledopet ut.

<<<<<<<<<<<<<<<

Det er blitt kveld, og jeg trekker tilbake dette med lite villniss. Vi kjørte til Møns klint, og den tette skogen vi måtte snegle gjennom, minte om den skogen Anja og Anton tok oss gjennom til Savas kilde.

Vi er nå på vår siste overnatting her , utenom turistsesongen tydeligvis, for vi har fått avslag på to flotte rom, det ene en suite, beliggende ved en bukt av Østersjøen. Det lekre små-hotellet! Den suiten! De to guttene som bebor den! Sier ikke noe om det rommet de andre to valgte seg siden det bare er en suite.

I morgen reiser vi heim. Da vet jeg det blir travelt med å komme i orden, få inn det som skal til i det nye programmert, strukturere det samme programmet, etv, så derfor antar jeg det blir en stund til neste gang vi høres.

domantrener

- som mangler tips til sommerstafetten -

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar