Det kommer an på hvilken ulv man mater

Det kommer an på hvilken ulv man mater.

Man har alle to udyr i seg – eller to vesener, to hauker, to ørner, to spurver – to motsetninger i alle fall. Disse vil begge herske og rå, begge vil være eneveldige slik Europas herskere i perioder har vært. Og sikkert ikke bare er Europas historie full av eneveldige herskere. Antar man finner dem overalt på ulike plan, globalt, nasjonalt og lokalt! Så lokalt at også inne i oss mennesker er kampen om eneveldet.

Et eller annet sted, jeg husker ikke hvor, leste jeg om bestefaren som fortalte sin grandsønn om disse motsetningene. Han kalte dem ulver og beskrev godt og grundig hva hver ulv var og hvordan de sloss om makta inne i ham. Grandsønnen fulgte intenst med, og da bestefaren var ferdig med å fortelle, sa gutten:

- Men hvem av disse to vil vinne, tror du?

Bestefaren betraktet gutten og sa:

- Det kommer an på hvilken av dem du mater.

Så enkelt. Det kommer an på hvilken av motsetningene man mater, hvem man gir sin oppmerksomhet til, hvem man gir plass i livet sitt.

Tankevekkende.

Jeg antar jeg har mange ulike ulver i meg. To vet jeg godt om: kjør (nevrologiske reaksjoner) og det motsatte: normalt. Når jeg har kjør ser jeg – om kjøret er lite – glad ut. Om kjøret er større ser jeg beruset ut. Jeg pleier iblant se på meg sjøl i speilet når jeg har kjør, betrakter om det ser helt forferdelig ut eller om det er å leve med. Har jeg sterkt kjør, nekter jeg å gå inn i butikker etc. Jeg vet ikke helt hva disse kjøra kommer av, men vet at om jeg bokstavelig talt mater den er sjansene større for både kraftigere kjør og kjør det er vanskeligere å få stoppet. Gluten, sukker og laktose er mat for den ulven som lager kjør. Det går rett i ulvekjeften, kan man si. Den andre ulven liker sunn og god mat. Det går rett i den ulvekjeften og gjør den sterkere.

Jeg husker en gang vi på reise hadde en hodeløs uke og spiste kioskmat og drakk masse ublandet juice og levde alt anna enn etter de prinsipper Domaninstituttet og Family Hope Center har trukket opp. Jeg hadde kjør hele uka - kjør som økte og økte på og til slutt var så kraftig at det var helt utenfor min kontroll. Da ble det så ille at vi måtte begynne å tenke – og en mail til Andrea på Family Hope bekreftet det vi visste (jeg skjønner ikke hvorfor vi mailet, vi visste jo svaret) og stoppet det ville matorgiet øyeblikkelig. Andrea mailet prompte tilbake at det5 for noen kunne være som å gå på fylla hele tida (min måte å si det på. Andrea sa det på en annen måte).

Så altså, det kommer an på hvilken ulv man mater.

Jeg ble sittende å filosofere over livets ulver, hvem man mater og gir næring til og hvem ikke – og jeg oppdaget at jeg ikke har matet påskens ulv – for meg riktig ulv. Vel, jeg har ikke matet den andre heller, så det er vel status quo der.

domantrener

PS! God påske! Mat den ulven som er riktig for deg.

DS!