Bor man som jeg i en skog har man orkesterplass til det skogen har å by på av aktiviteter. Jeg tror Torbjørn Egner kanskje oppholdt seg mye i skogen da han skrev om Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen. Jeg nevner den boka som eksempel på skogsaktiviteter, ikke fordi det er noen favorittbok. Heller tvert om. Jeg synes ennå i dag, kjøtteter som jeg er, synd på den stakkars Mikkel Rev som måtte bli vegetarianer, ikke av overbevisning, men av tvang. Føler meg rimelig trygg på at om Egner møtte Mikkel Rev i dag, traff han en kjøtteter.
Her en dag ruslet en enslig rev forbi stuevinduet her. Faktisk helt sant. Og den RUSLET. Det hører med til skogens aktivitetstilbud å får en rev live ruslende forbi stuevinduet – og å ha orkesterplass til det. God og mett så den ut. Jeg antar den hadde redusert musebestanden en del. Nå må jeg jo si at jeg håper ikke akkurat Klatremus var en av disse, men hvem vet. Og disse uskyldige musene kan jammen også ordne seg. Vi har ganske mange reinskinn her i huset som vi bruker til diverse og oppbevarer i stabburet sommerstid. To av disse ble ved en feiltakelse igjen der hengende over en spark i vinter – og der etablerte Klatremus og vennene hans seg. Ikke bare bodde de der helt uskyldig, men de hadde gnagd løs hår og laget seg bol. Så ikke bare Mikkel Rev har sine svin på skogen. Klatremus har også det, og de svina har han her i skogen hos oss. Nå vet du det, Torbjørn Egner. Den uskyldige Klatremus unnser seg ikke for å gå løs på rein. Ja, da, ja da, jeg vet at det er en barnebok, men likevel, ikke undervurder ungene. Jeg tror nå helst unga tenker sjøl. Kanskje synes man synd på Klatremus reinskinneter, men ved andre gangs tenking er det Mikkel Rev som må betale prisen for en ganske urealistisk ideologi. Ellers synes jeg – og jeg anser meg for meningsberettiget siden jeg bor i skogen - at skogen er et forsømt område i barnebøker. Så i lys av det er det flott med Hakkebakkeskogen.
Andre ting man har orkesterplass til her er Elgetinget. Elgene er ikke nomadiserende som reinen og reindriftssamene, de er mer som de gamle sjøsamene som flyttet rundt etter ressursene innafor et forholdsvis (alt er relativt) lite område, men det er for meg uklart om det bare er ressursene de går etter. Personlig tror jeg det er helt andre ting – helt bokstavelig. Kamerat Egner lot alle dyra ha felles Ting. Det kjøper jeg ikke. Hvis jeg var f. eks, Petter Pinnsvin og var sulten, åt jeg glatt opp en av de andre representantene i Tinget, en mus, en frosk, etc (nåja, det samme gjør nå representantene på Stortinget, Sametinget og Fylkestinget,eter hverandre, mener jeg, om enn på en annen måte). Det holder ikke vann. Antar hvert dyr har sine egne Ting. Elgene i alle fall, det vet jeg.
Elgene holder Elgeting jevnlig har jeg skjønt, og for meg ser det ut som om dette tinget ambulerer etter årstida. Om vinteren har de Elgeting her i skogen. I blant legger de forhandlingene til området mellom garasjen og gjerdet over til naboen. Da har vi orkesterplass til deres forhandlinger rett utafor stuevinduet.
Nå er jeg litt usikker på hva disse forhandlingene gjelder når Elgetinget trer sammen i plenum, men det er nå ikke noe uvanlig, at jeg er usikker, mener jeg, for jeg er også usikker på forhandlingsagendaen når Stortinget, Sametinget og Fylkestinget trer sammen i forhandlinger. Personlig føler jeg at Elgetinget er diskriminert. De tre forannevnte Tinga har reisestøtte, dietter og møtehonorarer en gross for sine plenumsmøter. Ikke tror jeg Elgetinget har det. Tvert om, må de stå på for å bokstavelig talt redde skinnet visse tider av året. Meget sannsynlig er nettopp dette en av sakene de drøfter. Likeså antar jeg at nettopp den tida da elgene er like forjaget og forhutlet som romanifolket, er en viktig sak. Jeg vil tro de kartlegger trygge området i elgjakttida. For jeg mener å ha sett at et områdekart var sentralt i et av møtene. Likeså vet jeg at et sted her er det en elv som skiller to eiendommer hvorav den ene ikke legges ut som sone for elgjakt. Like før elgjakta begynner, tripper de bare elegant over elva og har asyl på denne eiendommen. Og det er ikke det eneste stedet.
Tilbake til de øvrige Tinga. De har noe mer Elgetinget ikke har – de har media. Jammen tror jeg Elgetinget skal være glad de slipper de blodtørstige der halsende i hælene på dem. Har de ikke noe å skrive om, skriver de likevel. Farlig, farlig! Elgene har heller ikke noe sekretariat som flyr rundt og pøser ut papir på representantene, bunkevis og haugevis med papir – og hva utgjør ikke det i tremasse og ødelegger skogen? Samtidig drøfter Stortinget, Sametinget og Fylkestinget bekymret konsekvensene av at skogen, vår oskygenprodusent, minker.
domantrener
PS! Gi meg gjerne innspill og reaksjoner. Det er artig å ikke bare rope ut i skogen uten å få svar. Jeg er også på www.blogspot, og der får jeg iblant, men bare sjelden iblant, reaksjoner. Sist fikk jeg på klær jeg måtte kaste av en som ikke kjøpte, ikke kastet klær og gikk i det hun hadde til klærne hang i laser. Det er slik jeg har hørt min flotte morfar oppdra barna sine, så kanskje vi er frender eller i alle fall åndsfrender.
Og mens jeg likevel PS-er her, åndsfrende er et virkelig godt og beskrivende ord. Kan man bruke dette som grunnlag for andre ord?
ånds-spion?
ånds-….
Etc.
Eller:
mat-frende
etc.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar