På en måte er vi nettopp kommet heim selv om vi kom heim tirsdag ettermiddag. Da heiv vi bare to ting, først heiv vi inn litt mat, så heiv vi oss i seng og sov langt og lenge som det heter i de fortreffelige folkeeventyra. Onsdag formiddag sleit vi oss opp, men det ble ettermiddag før vi så at den venstre foten min hadde hovnet og sprengte mot gipsen. Nå er saken slik at jeg har svært høg smerteterskel, så jeg vet ikke når foten begynte å hovne. Den var ok da kledde på oss og forlot Hyatt mandag morgen. Vi heiv oss i veg til legevakta og ble videresendt til Harstad sykehus siden han på legevakta ville det skulle sjekkes om det var blodpropp i beinet. I Harstad ble gipsen klippet av, og etter hvert havnet vi på isolat på medisinsk avdeling siden jeg hadde vært på sykehus i utlandet og man ville ta forholdsregler til man hadde fått sjekket om jeg hadde med meg en lite ønsket streptokok.
Nå er saken slik at siden vi var på isolat, kunne de ikke ta røntgen eller ultralyd for å sjekke om det var blodpropp før de var sikre på at vi ikke var smittebærere. Jeg tror nok at om det hadde vært krise, hadde det nok blitt røntgen og ultralyd. Sykehusets isolatrom var et lite rom. Stort nok for en person og en seng, men hyggelig som de var på Harstad sykehus, ble en seng til satt inn, og det ble bestilt et rom på Sykehotellet til pappa. Han vandret følgelig ut og inn og måtte i «slusen» iføre seg smittevernutstyr før han kom inn på rommet. Det samme med ansatte. Har dere sett filmer der forskere tar på seg utstyr for å sjekke en ET? Nesten slik så de ut. Mamma og jeg tilbrakte disse to dagene der i isolat. For det meste var pappa også der. Skulle noen på do, måtte vi skyve på sengene for å gi plass. Når så er sagt, er jeg imponert over den fleksibiliteten Harstad sykehus viste.
Utfordringa her var det at gipsen var fjernet på et bein. Beina var gipset for å endre fasong på fotbladene om jeg kan si det slik, og jeg skal ha gipsen i 4 uker før den tas. Da antar man at en fasong har satt seg, og det neste var ortopediske spesialsko. Nå var den ene foten avgipset etter en uke, og vi var redde for at jeg ville ødelegge det som var skjedd om jeg trødde for tidlig på den.
Ortopedene på sykehuset ville ikke gipse om før de hadde fått kontakt med og instruksjoner fra dr. Nuzzo ,som hadde gipset in the first place, om hvordan å gipse. Det var lettere sagt enn gjort å få den kontakten. Både vi og sykehuset prøvde å ringe. Til slutt lyktes vi. Nuzzo skulle sende over en beskrivelse. Den var ikke kommet fredag morgen, og vi visste straks at nå ble helga et spørsmål siden Pediatric- Ortopedic i Summit ikke har åpent på fredager. Det var snakk om helgeperm for oss, men Harstad sykehus sto på, og en spesialist i ortopedi dukket opp fredags ettermiddag med braclets som han prøvde, og som viste seg å stive av slik gipsen hadde gjort. Denne braclet kunne pumpes og tilpasses.
Da var alt klart for heimreise, og i går ettermiddag var vi her igjen. Bagasjen lå slengt halvveis åpnet slik vi etterlot den på onsdag, og siden heimesykepleien skulle komme for en kveldssprøyte i tilfelle blodpropp, fikk vi lynfart i å rydde opp og få ting på plass. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Det samme aldri så galt det ikke er godt for noe, gjelder også disse føttene mine. Dr. Nuzzo ba oss om å kontakte en ortoped for å fjerne gipsen og få ortopedisk vurdering av fotbladene og henvisning til ortopedisk verksted. Vanlig praksis ville være time hos fastlegen som henviste til ortoped som henviste til verkstedet. Nå er alt dette i boks. Den ortopeden som kom med braclets, la meg til i sin innkallingsliste for å fjerne gipsen i rett tid, og han sendte henvisning til ortopedisk verksted. Dermed stoppet vi på Aktiv ortopedi på heimtur og bestilte time der. Sparte oss masse arbeid.
Om et par dager har Haarstad sykehus fått svar på prøvene angående denne streptokokken, og da tar de kontakt med oss for videre aksjoner. Imens gjør vi det beste ut av situasjonen. Jeg går litt på gipsen og bracletsen slik dr Nuzzo sa jeg skulle. Det går forbausende bra tatt i betrakting at balansepunktene under beina er endret. Jeg går ikke alene, men da pappa og jeg kom fra toalettet nyss, ville jeg prøve alene og fant at jeg kunne klare det hvis jeg gikk sidelengs og støttet meg i veggen.
Akkurat nå venter vi på heimesykepleien og sprøyta i mageskinnet. Jeg føler meg vel, for i dag har vi hatt stor renselse. Jeg har jo for eksempel ikke vasket håret siden 14. okt. og nå var det virkelig fett og tjafsete. På Hyatt fant vi ingen måter å gjøre det på uten å bløte opp gipsen. Der var ikke løs handdusj. Det har vi her, og vi rigget oss til med castbags om gipsen og benet utstrakt mens håret ble vasket skikkelig. Kjempegodt, men et styr, så denne prosedyren er nok ikke en dagligdags sak – noe det heller ikke trenger å være.
domantrener
Ps: Alt som ikke e stolen eller brent kjem tel rette.
Før vi dro til USA blodleita vi etter det slektsheftet hadde spesialbestilt og skulle sende til onkel Kåre på 70-årsdagen. Han feira den mens vi var i USA. Den fant vi ikke, og pappa måtte sende den kopien han hadde slått til seg selv av det. Men da vi i går beinrydda til heimesykepleien skulle komme, ble ikke bare bagasjen fiksa. Vi satte også på glass de urtene som hadde ligget på aviser til tørk mens vi var i USA. Gjett hva som lå under avisene?
Moral:
- Ta i urtene, og du blir behagelig overrasket.
- Urter kan løse de fleste utfordringer.
- Man vet aldri hva de skjuler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar