Etter omstendighetene....

Søndag morgen.

Vel, morgen og morgen. Alt er relativt og må ses i sammenheng med omstendighetene. Omstendighetene i dag er at det er søndag, og da er morgen en litt senere sak enn på en onsdag. Det er ikke merkeligere enn at sola etter omstendighetene oppfører seg ulikt ved ekvator og polarsirkelen.  Vel, egentlig oppfører sola seg likt. Den er som en påle, sier vitenskapen i dag. Om 50 år sier man kanskje noe annet. For x antall år siden jaget sola rundt jorda. Det er det jeg mener med omstendigheter.

Altså er det søndag morgen. Koffertene, to i tallet, står halvåpne på stolene et stykke unna. Årsaken er at i etter en del viderverdigheter, også kalt omstendigheter, i morgen setter kursen mot Hasselt i Belgia.

Her må jeg ta et skritt tilbake til det som var omstendighetene da ABR-Belgium skulle ha sin fotosesjon i Oslo i påsken. Da var mange forhindrer fra å komme. Dere vet, i påsken jager vi nordmenn for den siste snøen før vi jager mot varmere land for å unngå snø. Altså måtte ABR flytte denne sesjonen, og det ble i mars mens vi var på ABM i Danmark. Her er det bokstavforvirring, men ABR og ABM er ikke det samme. Det skulle i tillegg til nytt program, være fotosesjon. Fotosesjonen er med på å danne fundamentet for videre arbeid. Følgelig ville vi gjerne ha det, og siden berget ikke kunne komme til Mohamed. måtte Mohamed komme til berget. I dette tilfellet vi til Belgia, og VI er pappa og jeg, reiselystne som vi er, mens mamma fungerer mer som en bremse der det går. Det er faktisk takket være denne bremsen at vi nå for eksempel ikke reiser til USA, men til Danmark. Tenk at noen frivillig tar det valget! Vel, det er et alternativt valg. Bremsene sier at vi andre kan reise  til USA så mye vi  vil, men hun blir heime. Og dett var dett!

Men pappa og jeg stemte for å reise til Belgia, og siden bremsene ikke kunne vise til noe nærmere alternativ, ble hun også med. Billetter ble bestilt til Brussel. Derfra med tog til Hasselt., Men så smalt først bombene i Brussel og deretter smalt ringvirkningene her – en del fly til Brussel ble kansellert på grunn av begrenset kapasitet pt. Herunder vårt fly. Nå var vi kommet til det punktet der jeg skjønte det var viktig å være på alerten. Følgelig satt jeg limt og fulgte med i SMS-konferansen med ABR-Belgium om hvordan å løse dette. ABR reiser også til andre land enn Norge, herunder Danmark og Italia. Bremsene foreslo Danmark. Heldigvis var det fullt der. Hva med Verona? Det ble kveld, og jeg la med i fortrøstning om at Verona nå var i boks.

Grytidlig neste morgen kom SMS om at det var fullt i Verona. ABR foreslo at vi kunne fly med Ryanair til Charleroi og ta bil eller tog derfra. Bremsene klarte overbevise pappa om at dette luktet mer enn det smakte, så da jeg stod opp, var scenarioet enstemmighet om å avlyse foto-og treningssesjonen i Belgia.

Det er her jeg kjenner at pappa og jeg er beslektet. Vi er rullende steiner. Man skulle ikke tro at mamma er av nomadeblod. Pappa og jeg forflytter oss gjerne hit og dit, så det var egentlig ganske lett å slå en sprekk i enigheten om å avlyse Belgia og i stedet ta Ryanair til Chareroi. Litt kan jeg forstå at bremsene ble oppgitt, for nå stod en del administrativt arbeid utfor døra. Det tar for lang tid å gå inn på alle omstendighetene her – så omstendighet at jeg seriøst angret på at jeg slo en sprekk i enigheten om å avlyse Belgia. Jeg skjønte ikke at det ble så mye arbeid som det ble. Ennå har jeg litt ondt i munnen av det.

Men i morgen reiser vi til Hasselt via Rygge og Charleroi.

 

 domantrener

ok, ok, vi er i Hasselt nu