Endelig ser det ut til at eksemet er på retur. Jeg fikk et voldsomt utbrudd for en uke siden nå, og i kraft kan det sammenlikens med de siste utbrudd på Island, noe som selvfølgelig må relateres til det det er. Den siste uka har vi levd eksem. Sofaen er dekt med voksduk, og vi har smurt og smurt. Søskenbarn Heidi lærte oss igjen om kaliumpermanganat-bad, og vi har for denne uka tatt i bruk kortison og locobase. Nå ser det ut som om eksemet trekker seg tilbake. Nei, forresten, denne gang vil jeg ikke ha det tilbake. Jeg sender den ut i verdensrommet i en bane rundt sola. Problemplaneten – og hører dere at forskere har oppdaget noe nytt i kretsløpet der oppe, vet dere hva det er. Det er enda god plass på den planeten, så bare send opp det det dere vil – via en mail eller tekstmelding til meg, så fikser jeg det.
Ting har vært litt ustabile her på grunn av eksemet. Litt. Jeg savner noen utsagn som ”stakkars Magne, vi må nok sløyfe treninga i dag.” i stedet har det vært omlegging av innholdet av treninga. Vi har gjort mer enn programmet av det som kan gjøres her i smørekroken i sofaen. Så smørete har det vært at selv pappa som ikke ser sånt, sier det er fettede fotspor etter meg og en oljet, velsmurt aura. Mamma har krevd lønnsforhandlinger og smusstillegg.
Den egentlige årsaken til at eksemet trekker seg ut og går over i en bane rundt sola er at vi fikk uventet bokkjøpbesøk en dag. Det er ren mentalhygiene i sånt. Bare prøv. Det er ikke det at du selger bøker, men det at noen vil kjøpe det du skriver og at de bryr seg så mye at de kommer hit for å få ta i det. Eksemet trakk seg ut på grunn av helseeffekten av det. Sånn er det bare. Takk, Sigrid og Reidun.
Ellers har jeg vel fortalt at Masha er på ferie, og Franca likeså. Prisca og Eset vikarierer her. Den første er fra Kamerun, den andre fra Kaukasus.
Vår gode venn Nearmin var her en dag som tolk og fagmann på en del av det vi skulle forklare grundig om programmet mitt. I løpet av den litt mer løselige ikke-faglige samtalen gjorde Nearmin og jeg avtale omkring et hus han og Mirsada har på en øy i Adriaterhavet.
Romaniblodet bruser.
Dit får jeg nok pappa sin stemme også, kanskje til og med mamma sin. Diffuse antydninger om at det nok blir langt fram i tid gjør jeg som jeg ikke hører. Det gjelder bare jevnlig å holde saken varm. En måte å gjøre det på, er så stikke på besøk til Mirsada og Nearmin i Harstad. Det binder administrasjonen litt når Nearmin og jeg sitter og planlegger Bosnia og Adriaterhavet. Og det vil jeg bare ha sagt: Det er hardt arbeid å holde administrasjonen gående og oppdatert på enkelte tiltak.
Ok, jeg innrømmer at administrasjonen – som alle administrasjoner – er litt underbemannet, særlig i ferietida. For noen dager siden oppdaget de at de hadde glemt Progress report som skulle vært inne på Family Hope 18. juni. Men Matthew Newell er en klok kar. Da han hørte om diverse ting som har skjedd her og gjort at våre hoder har vært litt frakoblet, sa han vi bare skulle sende den straks vi var ferdig med den.
Det er ikke det at Helse Nords kollaboratører er her i ett, men de har vært her, og skal komme, så vi får liksom ikke lov til å glemme dem, om jeg skal si det slik. Som enkeltmennesker er de ok, tror jeg, men de møter her for en statsmakt som har et helt departement bak seg, - og da er det ikke så lett å se enkeltpersonen. Personlig tror jeg – jeg understreker tror jeg, da har jeg juridisk gardert meg, - at den skal være sterk og ha rak rygg som skal gå mot det - systemet.mener jeg. Dere husker Reitgjerde-saken, ikke sant? Og saken om Sol. Det er jo selvsagt en mikropromille sjanse for at jeg tar feil og at den rapporten som vi får fra dem utpå høsten, et halvt år forsinket, er slik at jeg må trekke mine juridisk garderte påstander tilbake. Det skal jeg gladelig gjøre om så er tilfelle.
Det nærmer seg festivaltid for meg. Jeg gler meg til mine to favoritt-sådanne i området, Markomeannu og Tårstaddagen. Dit skal romanitrener. Be you warned!
Ellers har jeg blitt hengende fast i et sukk fra en i administrasjonen. Hvorfor klager vi så lett på været (som vi ikke kan gjøre noe med) men ikke tilsvarende lett på for eksempel overgrep (som vi kan gjøre noe med)? Jeg gjør meg mine tanker her jeg sitter i smøregropa, og ser fram til å høre deres tanker om det.
romanitrener
PS! Ska kje det snart bli slutt med det skitværet her?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar