Jeg har de siste dager fundert litt over dette med skapet, inne i skapet, ute av skapet, på tur ut av skapet. Jeg tenker her på skap som skjulested for identiteter og følelser. Det underlige er at mange ganger vet man ikke at man har levd i et skap eller et rom for den del. Er man i skapet, skjuler man seg og er noe man ikke er, slik jeg forstår det. Er det samme rot når man sier å skape seg? Når man skaper seg, prøver man da å agere noe man ikke er? Å skape seg vrang, da agerer man vel ikke, man slår seg vrang, og hvorfor slår man seg vrang?
Om man liker noe, faller det i smak. Hvorfor faller det i smak? Å falle er nå vel å ramle nedover, og da blir det underlig at det faller i smak.
Gangelaus må ett gjøre, og her sitter jeg en søndag ettermiddag og gjør ikke annet enn å spekulere. Hvorfra kommer speku-. Er det samme rot som spekulasi? Og rota, om det er samme rot, noe jeg tror, har endret seg litt i forhold til spekulant.
Før jeg gir meg, har sjalusi og sjalusi samme rot, det ene svartsyk, det andre dekker til. Jeg vet ikke.
Og hvem er fru Blom?
romanitrener
Jeg vet hvem fru Blom er!
SvarSlettUttrykket var opprinnelig «piller og piller, fru Blom». Det stammer fra Alex Brinchmanns lystspill «Karusell» (1940).
(utdrag fra stykket)
Helene: Det kan da ikke være så vanskelig. Gi meg noen piller De, så skal jeg nok ta det.
Doktor Holm: Piller og piller, fru Blom! Vi har vokst fra pillene nå.
Helene: Vokst fra?
Hei. Anne Lene.
SvarSlettGyggelig å høre fra deg og om fru Blom. Tusen takk.