torsdag 23. juni 2011

Domantreners sommerstafett, del 5

Mannen på steinen gjorde noe han aldri ville trodd på forhånd han skulle gjøre når han endelig fikk den destinasjonen han hadde ventet på hele li9vet – han reiste seg fra steinen, tok sekken og forlot hele området. Heim kunne han ikke gå. Han hadde ingen returbillett i livet sitt. Han tok stein som gikk gjennom et skogholt, men etter et par hundre meter snudde han, gikk tilbake til steinen og ga den et spark.


- Takk for meg, sa han og snudde tilbake mot skogholtet.


Da skjedde noe underlig. Bak seg hørte han et brak, eller mer som om noe stort ble sprengt i stykker. Han snudde seg langsomt. Det som skjedde bak ham var ikke lenger hans business. Men som en refleks snudde han seg. Hvem ville ikke gjort det, i den situasjonen, - snu seg, mener jeg.



Forbauset så han en røyksky stige opp der steinen hadde vært og han hadde sittet. En røyksky, ikke en steinsky som man kunne forventet når en stein sprengtes – steinsprut, og ikke en røyksky av bare røyk så vidt han kunne se.



Mannen stod. Ja visst ville han forlate og ikke se seg tilbake, men dette kunne han avvente før han dro – se enden på det. Røykskyen la seg langsomt som om den ikke ønsket verken å stige til værs eller synke ned. Mannen mente han kunne se den legge seg ned, men sikker var han ikke.



Han ble stående mens støvskya langsomt forsvant, og i stedet dukket et kraterlignende hull opp der steinen hadde vært. Nølende gikk han nærmere. Nei, ikke krater, og faktisk ikke kraterlignende heller. Det var en inngangsport nedover, steinlagt trapp, steinlagte vegger. Dette var bygget av andre enn naturen..



Mannen stod med ryggsekken på betraktet inngangen, nedgangen, rettere sagt, og han visste umiddelbart at det var her han skulle gå. Likevel nølte han. Det var en ganske stor forskjell på å gå nedover i jorda og ikke ha noen sikre utganger. Hva om denne inngangen lukket seg? Da ble han underjordisk i ordets egentlige betydning. Ville han det? Var han innstilt på det, selv om han visste at han ikke hadde noen returbillett heim. Men likevel. Heimløs på jorda og heimløs under jorda, det var stor forskjell.



Hva vil mannen gjøre på?


Svar på mail.


Det svaret som brukes, blir i all beskjedenhet premiert når stafetten er avsluttet.


Premien denne gang går til meg sjøl (siden ingen av dere andre har kommet med forslag (svakt)) for forslaget om at steinen var en inngangsdør.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar