lørdag 11. juni 2011

Spinn rundt et bilde på facebook

Vårherre vandret rundt på den jordkloden han engang kreerte i verdensrommet ved å skille jord og vann. Resultatet var forbløffende. Det ble en planet han klate Jor-den. Han befolket, bedyret, befisket og beplantet den.



Fra skapelsen av pleide han besøke sitt skaperverk, og han fulgte med i det som skjedde der selv om planter, dyr og mennesker ikke alltid merket hans nærvær. Han hadde ved flere anledninger sett seg nødt til å gripe inn i prosessen hans skaperverk gjennomgikk selv om han i utgangspunktet ikke hadde ment å gjøre annet enn å besøke. Han hadde for eksempel grepet inn da menneskene mistolket Kains offer og man fikk et brodermord – og Kain bole drevet bort. Det hadde alltid plaget den allmektige at han ikke var tilstede og fikk grepet inn før ting ble vanskelige. Men når så var skjedd, gjorde den allmektige det beste ut av det og snudde en negativ situasjon til noe positivt. Han ledet Kain og hans folk ut av ørkenen de var fordrevet til, førte ham over endeløse områder, over daler, over fjell og flatland, krysset elver og fjorder til den allmektige stoppet opp. Målet var nådd.


- Dette landet gir jeg deg og dine etterkommere, sa han. Ditt offer sang for meg. Det vil jeg du skal vite. Derfor vil heretter ditt og etterkommernes tungemål synge den samme melodien for meg. Jeg vil også gi landet ditt et nav til minne om vårt spesielle mellomvær. Mange skal misunne deg navnet på landet og forsøke å redusere det ved å gjøre det til noe negativt, men du og ditt folk vil vite noe annet og alltid heve dere over det. Jeg vil kalle landet Guds Og Kains Kaanan, Kaanan til minne om det du måtte forlate på grunn av menneskenes uforstand. Det øvrige fordi det gir deg noe annet og bedre i stedet. Som fysisk tegn skal himmelhvelvet jeg skapte skråne her slik at min sol i perioder vil skinne dag og natt og i perioder vil hvile. Slik skal ditt folk leve i takt med meg og sola. Slik lever jeg.



Den allmektige forlot, men lovet å ofte komme innom sitt folk selv om hans folk ikke alltid ville se ham. Dog ville han etterlate seg tegn på at han hadde ferdes. Man ville se hans fotspor og hans hender, sa han.



Slik ble det. Iblant skjedde underlige, eller rettere sagt, spesielle, ting i landet Guds Og Kains Kaanan, i landet GOKK. Plutselig kunne man oppdage nye ting. En ung gutt fant ved en tilfeldighet en hule i fjellet den allmektige hadde laget ved et av sine besøk. En ny fiskegrunne ble funnet der man trodde ingen fiskegrunne var. Et fjell var plutselig gjennomhullet, nye planter ble oppdaget, nye fiskeslag befisket fjordene og havet. Stadig dukket det opp spor etter den allmektige som viste at han generasjoners generasjoner i 100-potens etter at han ledet Kain ut av Kaanan, så om sitt folk i i landet GOKK. Vårherres finger og Vårherres forspor preget landet GOKK.



Vårherre gjorde enda en ting da han hadde ledet Kain fram mot målet. Han skapte voktere som skulle i hans fravær se om hans folk.



I et område tok han en liten makk, rørte ved den og satte den ut i et vatn. Han kalte makken Skoaber og satte den ut i vatnet som etter hvert skulle få dens navn. Der skulle den bo som et nytt dyr. Makken vokste raskt til en svær drage som levde i vatnet (og fulgte sin intensjon. Han ble vokteren over Skoaber-vatnet og omgivelsene der. Vårherre gjorde ham udødelig. Meget sjelden kommer Soaber opp til vannoverflata, og da kan han bli sett av folk. Men han følger like gidt med i det som skjer under vatnn.



Til vokteren Skoaber laget Vårherre en flott bolig. Han ønsket at Skoaber skulle ha mulighet til å trekke seg tilbake til tørt land når hans makk-gener krevde det, samt ha muligheter til å grave i jorda. Vårherre bygde en flott underjordisk bolig der Skoaber kunne leve ut sitt makk-behov når han ønsket det. Fra huset grov Vårherres finger en underjordisk gang over til det vatnet som fikk Skoabers navn. Vårherre ønsket at Soaber skulle ha muligheten til å stikke opp på overflata slik makk gjerne gjør. Selv som drage regnet Vårherre med at Skoaber iblant ville føle behov for det. Fra det underjordiske huset laget han utgang direkte opp til overflata. Han hulte ut en stor steinblokk han hentet fra Orus og satte den på toppen. Den hadde en solid dør. Der kunne Skoaber om han ønsket det, titte ut eller ta seg en tur på tørt land.



Innimellom daglig dont grov Skoaber ganger og utvidet huset sitt, ikke fordi han trengte det, men han syntes det kunne være greit å holde gamle kunster ved like. Iblant stakk han en tur ut gjennom døra i steinen, og da kunne man se underlige spor der han hadde ferdes. Me


n dett gjorde han såpass sjeldent at deler av steintoppen og døra moseovergrodde. Men for det meste var det vanndrage-genene som trakk, og Skoaber vendte tilbake til vatnet som bar hans navn., Skoaber-vatnet.



Skoaber er en av mange voktere Vårherre satte til å se om sitt folk, Kains etterkommere i landet GOKK. Ennå i dag vokter Skoaber sitt område og dets folk. Bor du i området han vokter og har et problemj som plutselig finner en uventet og meget god løsning, er det Skoaber som har vært på ferde.



.








Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar