mandag 23. juli 2012

Rusk og rask fra Borkskogen


Da er vi tilbake fra en sesjon på Family Hope i Danmark. Vi denne gangen er pappa, Inese og jeg. Siden pappa og jeg liker å raide i bil, tok vi fly til Gardermoen i stedet for til København, leide bil på Gardermoen og jaget gjennom Østfold og Sør-Sverige til Svendborg der Family Hope holder til når de to ganger i året kommer til Danmark.

Det er et ett år siden sist vi var der, og siden vi dette året har hatt et amputert program var jeg spent på evalueringa der. Men det gikk bra. Mine reflekser er nå såpass integrerte at jeg ikke fikk refleksprogram denne gangen. Matthew Newell tok clearance på meg, og den må ha vært kraftig, for etter den kastet jeg for første gang i livet opp (sies det). Etter det var jeg maroder og småklein lenge. Den samme Matthew satte meg på en diett i en uke der jeg blant annet ikke kan spise to av mine favoritter, egg og banan.

Før vi dro til Danmark, lukka vi Magne-instituttet for tre uker, rullet sammen ålemattene og satte bort gassflasken. Ferie, ferie, ferie! Vi har enda to uker igjen av den. Den kommende uka er Markomeannu, og i siste uke skal vi ræke både på besøk og til et par steder, samt få besøk. So be you warned.

Jeg er så takknemlig for all det regnet som har falt og faller, for mamma taper alle avstemninger om å spise ute. Hadde det vært godt vær, ville vi andre ikke hatt noen argumenter, men nå kan vi vise til kaldt og hustrig og lukke ørene for at det er så koselig med regn på verandataket. Eller det med å kle seg. Sannheten er i tillegg at dess flere vi er i er i huset, dess flere stemmer for å spise inne, og de som jobber ute med forberedelser til Markomeannu er allerede kalde. Så vi spiser inne. Luringen Emma Margret spiser frokost på Markomeannu og slipper truslene om frokost på verandaen og insinuasjoner om at man er innefluer eller noe lignende. Men av erfaring vet jeg at når de andre drar og det blir bare pappa og jeg igjen, er gjennomslagskrafta for det den evige utespisinga større.



Mag

P.s. Dere vet hvordan amerikanerne forkorter navn: William blir Will, Matthew blir Matt og Magne blir Mag, så jeg er Mag på Family Hope.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar