Nå har også jeg opplevd sensur

Nå har også jeg opplevd hva sensur kan gjøre med ting. I noen er land er det ikke uvanlig at forfattere kan bli totalsensurert og til og med fengslet. I noen land blir kritiske journalister drept. I den målestokk kan jeg ikke klage. Jeg skrev en uskyldig blogg, vel, uskyldig og uskyldig, alt er jo en definisjon – og sensuren her i huset hadde sin egen definisjon av det jeg hadde skrevet. Nå var jeg jo for så vidt heldig, jeg ble verken fengslet eller drept, men måtte finne meg i et beinhardt kompromiss der vel halvparten av bloggen forsvant. Jeg undres på om P.E.N. kunne ha plass til meg?  De tok jo Salman Rushdie under sine vinger og støtter han der Snowdon med hans avsløringer. Nå er jo ikke min blogg på langt nær så farlig som Sataniske vers eller snoking i eget reir. Men likevel. P.E.N. bør gå inn og tale min sak.

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Da kan man se at ting går i ring og verden biter seg sjøl i halen. Eller skal man si at pendelen slår att og fram i livet fra det ene ytterpunktet mot det andre. Noen ganger er pendelen sånn midtveis i sin vandring før den slår mot et ytterpunkt. Nå har jo livet mange ulike pendler som svinger att og fram, så antagelig har man alltid en pendel i en eller annen av livets posisjoner.

For en stund sida opplevde jeg det øyeblikket – de dagene – da et av livets pendler small inn i sin ytterste posisjon, smalt mot veggen så det nesten var et fysisk hørbart smell. Sjelden man får oppleve noe sånt. Vanligvis dasker eller siger disse livets pendler att og fram uten at man tenker på det. De tikker seg att og fram, alle disse livets pendler uten at man tenker over det, fra det ene ytterpunktet til det andre.

I alle fall er det slik med meg. Men som sagt, for noen dager siden opplevde jeg nesten fysisk at en pendel smalt inn til et ytterpunkt, og jeg antar den nå langsomt i livets uendelige tidsmåling, si-i-iger mot motsatt ytterpunkt etter at den gjør et rimelig langt opphold sånn midtveis.

Fra her slo stasi til

xxxxxxxxxxxxxxxx

Hvem er ikke oppvokst med fortellingene om xxxxxx  som hadde spesialisert seg i og finpusset en livsform der xxxxxxxxxxx

Jeg har et par ganger hørt om da hun en  xxxx

Hun hadde alltid en grunn xxxx

Bestefar gjorde som man alltid gjorde og gjør, hjalp naboen, så han greide på hesten og gjorde seg klar. xxxxxxxxx

Historien sier ikke noe om han holdt xxxxxxxxxxxxx                

Det går en del historier om  xxxx

Bestefar og hans gode venn var xxxxxxxxxxxx. Som en digresjon: de to stabeistene snakket alltid samisk sammen uansett hvor de enn var – på en tid da samisk var mye mer enn foraktet og nedsett. De opplevde ofte at andre samer skjemtes over dette, og en av disse skjemmerne var en gang dum nok til å ta dem fatt i manges påhør.

-        Det er en skam slik dere snakker, sa han.

Der angrep han feil person, total feilvurdering. Bestefar svarte:

-        Det som er skam her er at du og en del andre ikke snakker samisk.

Tilbake til xxxxxxxxxxxxxxxx

Jeg vil anta sesong- x  xxxxxx

Bestefar og hans gode venn kom tilbake fra k xxx

Jeg kom til å tenke på disse historiene da  xxxxx

domantrener

PS! Jeg flirer mye til de språklige forviklinger i huset og husker da vi en gang reiste til USA med Lufthansa og pappa brushet opp tysken sin. Da flyvertinna kom med kaffen, sa han først nei, men ombestemte seg senere og ville likevel ha kaffe.

-        Aber ich habe keine Kopf, sa han høflig.

Flyvertinna så langt på han. Pappa gjentok: Ich habe keine Kopf.

Vel, vel, til slutt forstod flyvertinna hva han mente da han pekte på mammas kopp. Kopp er Tasse på tysk, og Kopf er, ja nemlig;  hode. Nettopp sa mamma til Anka:

-        Påstrigvam gladi Magne ii moito nes, ako-abitčeš?

Anka så langt på oss, så stor-lo hun.

-        Ne påstrigvam gladi, as påstrigvam kosá.

Mamma hadde spurt om hun ville kutte hodet av oss, ikke panneluggen.

Men nå venter min lille verden på meg - det er på tide å henge litt opp-ned i svinga.- Sett gele over meg og tertedeig under, og jeg kan gå for en opp-ned kake.