En sommerfugl i Albania

^{I den ene jakkelommen min ligger det en 200 lek-seddel og i kofferten et par sokker samt totalt 3 sitroner og en pose spekulasi. Ting jeg sånn uten videre har fått stukket til meg.  I bagasjen min ligger også det at jeg har følt man ikke helt ville se meg, sånn i starten i alle fall. Men når vi hadde vært noen dager et sted, ble jeg litt mer synlig. I bagasjen ligger også det å bli husjet ut av en  bar i Tirane sentrum.  Selvfølgelig er ikke dette representativt, men det skjedde – og det uten at jeg hadde gjort noe for at så skulle skje. Uten annet enn å være meg selv. Stille som en mus. Jeg har feiret nyttår sammen med den familien someier og driver dette luksushotellet. De har oppgradert oss til å bo på en luksussuite for samme pris som vanlig rom, og de er tydelig opptatt av at ting fungerer godt for oss.}

^{Men de har ennå ikke begynt å snakke til meg selv om jeg føler det er like før. Fra Himare til Sarande tok vi på en haiker, en amerikansk jente, og hun hadde ingen problemer med å prate med også meg. Vi var åtte dager i Himare. De siste dagene begynte nabobaren å se også meg og nikke til meg. Den unge Yannis som drev hotell Kolagij der vi leide den lille loftsleiligheten, hadde så vidt begynt å si noen ord til meg. Han var kommet over både usynlighets- og nikkestadiet.}

^{Jeg tror man kanskje ikke helt vet hvordan man skal gjøre det, forholde seg. Det faller ikke naturlig for dem, enda albanere slik vi har møtt dem er rause og inkluderende folk. Da skyldes det nok det uvante. Nok ikke uvant med hjerneskade, men uvant med at hjerneskadde rusler rundt midt blant dem, og i dette tilfelle med blokk og penn, bestiller sin mat og betaler sine regninger her og der – og kanskje også vissheten for noen om at hjerneskadde har reist langt fra nord hit på ferie og ferdes rundt i landet her – i forsetet med største selvfølge mens mor sitter i baksetet.}

^{Ikke vet jeg. Men jeg vet at jeg har sett bare meg her, for å si det slik.}

^{Og så er det dette med sommerfugleffekten. Når en sommerfugl slår med vingene i Tokyo, kan det medføre storm i Brasil. Vingeslagene representerer de små endringene som er starten på en ny handlingsrekke. Om ikke sommerfuglen hadde slått med vingene, kunne ting vært helt annerledes. Sommerfugleffekten er et begrep som beskriver hvordan små hendinger kan få store ringvirkninger. Noe så lite og ubetydelig som et vingeslag fra en sommerfugl kan over tid føre til store endringer.}

^{Alle er vi på ulike måter sommerfugler enten ved det vi gjør sier og mener eller bare ved at vi er til i verden.}

^{Jeg har sjelden følt meg så mye som en sommerfugl som her på godt og ondt. Ondt at jeg er den eneste jeg har sett. Godt fordi jeg har fått ferdes og slått med vingene. Kanskje kan det over tid, slik det er med sommerfugleffekten, føre til at andre får vinger å slå med.}

^{Det krever aktivitet og oppmerksomhet å se det man ikke vil se, se det som ikke skulle være der, men som er der,  det som er umulig, men som ved sin blotte tilstedeværelse er mulig. Det å gi penger og sokker til noen, det å husje noen ut av en bar, fordi noen ikke skulle være der, men er der. Dette krever aktivitet. Sommerfuglen slår med vingene.}

^{Kanskje er jeg en sommerfugl heime også, det vet jeg ikke, men her er det så markant.}

^domantrener

^{P.S. Godt nytt år og slå med vingene.}