...ingenting...

Jeg har faktisk god tid til å tenke mens jeg mager meg fram på golvet eller sliter rundt på armer og knær. Eller henger opp ned i vertical suspension og svinger i gravity free. Da går tankene gjerne fritt, og jeg tenker på alt og ingenting. Alt er selvsagt et interessant begrep. Men det sier kun alt og på enhvers definisjon av alt. Faktisk tror jeg noen og enhver har problem med å definere eller avgrense alt. Ingenting er sagt å være det motsatte av alt eller noe.

Det er dette ingenting / intet som fascinerer meg. Skal jeg velge mellom alt og ingenting er ingenting min favoritt. Mens jeg blogger videre skal jeg prøve å forstå min hvorfor. Det er helt greit hvorfor et klesplagg, en film, et musikkstykke er en favoritt. Der er fysiske knagger man henger sin fascinasjon på. Men ingenting har ikke slike fysiske knagger. Følgelig må man lete etter annet å belegge å belegge sin vurdering på, og det er den jeg håper skal bli klar mens jeg skriver. Skrivepedagoger sier man bare skal sette seg til med penn i hand, så begynner hjernen å jobbe. Eller når man taler spontant. Straks begynner hjernen å jobbe og rydde vekk uvesentligheter. Derfor kommer poengene til mange talere til slutt helt klart fram etter en lang og rotete fortale. Før pleide jeg tenke at Gro Harlem Brundtland var en slik taler, men nå er det gått noen år siden jeg har hørt henne svare spontant på noe. Nå skal jo det nevnes at det også finnes talere som lenge og vel prater om noe man kunne fristes til å kalle ingenting. Men ingenting dekker ikke. Jeg pleier tenke at man taler, og etterpå lurer jeg på om emnet var at Norge er hovedstad i Tsjekkia.

Selvsagt er ingenting også en personlig definisjonssak. Likevel tror jeg at når man generelt sier ingenting er begrepet ganske tomt kontra alt der begrepet synes å dekke noe som er stappfullt. Nå undres jeg på om alt har plass til noe mer i seg. Har den det er ikke alt alt. (Hah! En bevisførsel Erasmus Montanus verdig.)  På den motsatte siden av skalaen er ingenting. Hvis begrepet ingenting var helt tomt, kunne man ikke ta noe ut av det. Men ingenting er ikke et vakuum, følgelig må det inneholde noe. Derfor kan man si at det ikke finnes noe absolutt ingenting. Det er et paradoks at ingenting faktisk også er noe. Begrepet brukes oms soms og enhver synes å legge egen tolking inn i det. Så også jeg.

”Hva skjer hos dere?” kan noen spørre. ”Nei, ingenting,” svarer jeg da gjerne fordi jeg er usikker på spørreren egentlig spør om. Og et avvæpnende og samtidig dekkende svar er: Nei, ingenting, noe som ikke er sant. Også i dette tilfellet er ingenting ikke et vakuum. Det inneholder noe og egentlig ganske mye siden for eksempel hertingene står opp kl 5.00 (God knows why) trener, går turer og gjør diverse uspesifiserte øvelser av annen art før de lager en perfekt, gluten – melk – sukker – gjærfri frokost som i tillegg er smakfull. Bare det i seg sjøl er nok til at ordet ingenting ikke dekker det. Så står husets herre opp kl.9.00 og vakler på badet der han har forskjellige uspesifiserbare - men ikke omtalbare - program før han åler eller kryper og er klar for den spesielle frokosten. Da er klokka bare litt over 10.00 og mye har allerede skjedd. Moralen er at om noen spør hva som skjer og svaret er ingenting, er dette blank løgn. Akkurat nå lurer jeg på hvorfor det heter blank løgn. Der har jeg noe å fundere over.

Blank løgn er det også når lekende barn plutselig blir helt stille og man spør hva skjer og svaret er ingenting. Da skjer det virkelig mye og man må verre på vakt. Et eksempel på dette dukker ofte opp i mimresammenhenger her i huset. En rimelig støyende lek gikk over i dørgende stillhet. Etter en stund spurte en av hertingene hva vi holdt på med. ”Ingenting,” var det kjappe svaret. I dette tilfellet var ingenting at vi prøvde å sage biljardhull i stuebordet så man kunne spille på det.

Ingenting er også grunnlaget for et av de mange samiske utnavn her i Markebygdene. I dag er kanskje mange av utnavna glemt, for eksempel. Opphavet til dette var en enkel og delvis klagende setning. Nå vet jeg ikke om vedkommende ofte klaget eller om det bare var den enkelte setningen som ble historisk og et utnavn. ”Dak eai atte munnje ii meidek, iige čeattočuovddi veara.”  De gir meg ingenting, ikke engang så mye som en lillefingers verdi. Av dette ble Čeattu et utnavn på hennes etterkommere.

Årsaken til at sensuren ikke tok denne historien er antagelig at undertegnede er – om ikke Čeattu – så i alle fall masse annet: Nealge-Hánsá, Čirgá-Redjár, Hura-Jonsá, you name it. Sammenlignet med slike utnavn er Čeattu ingenting. Huff, der kom det igjen. Misvisende bruk av ordet ingenting.

Helt til slutt vil jeg vise til Bøkenes bok, den gode bok, som sier at av intet / ingenting skapte Gud himmel og jord.

NB. Leste om dette en gang i tiden og har rotet fram det jeg husket. Uansett om det er helt korrekt eller ikke betyr det omtrent skapelse av intet.

domantrener

NB igjen! Jeg glemte at dette med fascinasjon av ingenting skulle bli klart for meg under skrivinga. Fy søren. Har jeg her skrevet om at Norge er hovedstad i Tsjekkia?