Når man ikke forstår at man ikke forstår

Da er det ikke lenger noen bønn. Hverdagen banker på, og vi starter en hverdag med ABR, ABM og FHC. Alt utstyr er kommet. Egentlig var alt i hus og klart før jul, men vi bestemte oss til å ikke sette det opp før over nyttår. Nå er dette over nyttår her, og mens jeg er på den tråden; det motsatte av over nyttår må være under nyttår. I stedet for før nyttår.

Mye rart har nok disse veggene sett opp gjennom årene, men en benk med ABR maskin. memory foam og diverse annet behandlingsutstyr har veggene neppe sett. Det er fasinerende å tenke på hva disse veggene vet, og som jeg før har nevnt: «døde» ting samler også minner.


Det er blitt kveld her i det som pappa og jeg tenker på som Gammel-huset. Men jeg har lært at Gammel-huset er noe annet for mamma. Det er der det gamle tømmerhuset oldefar Bete satte opp. Der er hun født. Det ble revet da dette ble bygd, og tømmeret gjenbrukt.

Det har vært liv og røre her i dag. Eirik var her i formiddag med sitt lasteapparat, lift eller hva det nå kalles og manøvrerte seg opp på det høge taket og feide grundig. Vi visste ikke når her var feid sist og ville sikre at pipa var rein før vi begynte å fyre. Vi har ikke fyrt før. Nå bærer pappa sot opp fra kjelleren.

Siden vi i dag har oppstart-dag betyr det at vi skal wrappe føtter og håndledd for natta + at jeg skal bruke ABR-maskinen om natta også, ikke bare mens vi gjør ABR om dagen. Men så var det å få det til. Vi ligger alle på kammerset, har kjøpt oss en familieseng. Jeg ligger mot veggen nederst, og det er i den posisjonen umulig å få til maskinen. Det måtte alle skjønne, mente pappa og jeg. men så er saken den at mannfolk ikke forstår at kvinnfolk ikke forstår. Det er ikke for ingenting at gamle regneoppgaver noen ganger kunne. være merket «bare for gutter». Det var oppgaver som ville være ubegripelig for jenter. Det er mye jenter ikke skjønner. Ei heller voksne kvinnfolk. Nasim og mamma kunne ikke skjønne at de ikke skjønte at det ikke ble plass til å bruke ABR-maskinen på kammerset. Følgelig begynte de to ignorantene å bære om på kammerset da ABR var over. Pappa bar ut sot, jeg satt henslengt i sofaen og bivånet ham der han passerte med et fat sot. På den andre sida av veggen hørte jeg ignorantene styre. Da er det gjort – og det er godt, men litt bittergodt å innrømme at ignorantene klarte det. Slik er det når vankunnige setter i gang. Selv blind høne kan finne et korn. Noen ganger lykkes de på flaksen.

Vel, se nå bare på Noah og gjengen hans som bygde Arken på tørt land. Ikke tror jeg de hadde så stor erfaring i akkurat det. og nok tror jeg de fikk høre at det ikke gikk. Men den fløt opp og sikret overlevende. Hvorfor tok Noah med seg myggen også, mon tro? Men jeg er glad han tok elgene med, for nå hører jeg at de har gått rundt hos oss og sikrer området.

På den andre sida har vi Titanic, som ble bygd av fagfolk, suverene forstandige mannfolk som ingeniører, konstruktører, fagarbeidere… Det gikk som det gikk. jeg vil formode at disse mannfolka ikke fikk krevende nok regnestykker til å bryne seg på. Men man kan utvikle hjernekapasitet i bare rein og skjær irritasjon og frustrasjon. Det krever sitt menneske å være frustrert.

Men nå må jeg slutte. Pappa skal svinge seg til Skånland etter noen pakker som er kommet – det drypper på – og jeg skal svinge meg med for å sikre meg at det blir kjøpt banan.

domantrener


Morgendagen etter. Evaluering etter en natt med ABR maskin; Ignorantene hadde for så vidt rett. Det gikk på et vis, men til neste natt må vi prøve en ny ordning. Ikke at jeg har lyst på den, men jeg innser den må til. Dette er en ME-ME situasjon. må en så må en.