I forbifarten

Man må bli flinkere til å smøye masker, en maske her og en maske der, og det blir en genser. Når jeg er på Trondheim på Tomatis må jeg smøye masker om det skal bli noen blogg. Jeg innser at jeg ikke har vært flink nok denne gangen. Om vel et døgn snur vi heim uten at jeg har tatt i en strikkepinne. Bundingen er ikke en gang lagt opp.

VI sitter ved frokostbordet her på Sandmoen, og jeg lytter til det merkelige målet til noen ved et nabobord. De snakker NORSK. Ellers er det vi og noen som bruker et slavisk språk og en annen gruppe som bruker muligens et arabisk språk. Med fare for en rasistisk blogg – den ene gruppen trenger et lite kurs i grei oppførsel i staten Norge. Når de har spist, står de utafor døra og røyker – og sigarettstumpene går rett ned i etablissementets steinlegging. Få meter unna er røykeplass med dertil tilhørende sted for sneiper. Så koster tydeligvis ansatte her det opp, og så får vi samme procedure. Er det rasisme å antyde at dette ikke er en grei måte å omgås på i Norge? Kanskje kjenner de ikke kotymene her, og ingen har villet si noe pga det er å frivillig gå inn i en uriaspost, eller de kjenner kotymene og tenker at de der oljesjeikene godt kan sope opp etter oss.
Siden jeg allerede har tatt Urias’ plass, kan jeg tilføye at dette hyggelige etablissementet har kaffe og vafler fra 6-8 om kvelden. Gratis. Skal man ha sjanse til å få en vaffelbit, må man stå her ti minutter før tida. I går kom jeg vaffelsugen litt seinere, og alt var borte, men utafor døra stod en gjeng med struttende vaffelmager og røkte. Kanskje tenker de at de oljesjeikene godt kan betale maten sin sjøl.

Vær så god. Skyt rasismens piler. Jeg har sett det jeg har sett og opplevd det jeg har opplevd.

Vi har alltid en lydbok med oss når vi reiser. Vi sliter ennå med Språkreisa. Norsk gjennom 2000 år. Nå begynner den å bli interessant på en annen måte enn tidligere. Da var det språklige spissfindigheter. Men nå er vi kommet til språket på 13-1400-tallet, og da er det mye mer enn språk.

Vi må dra nå. Vi skal på Tomatis.
xxxxx
Vi er altså i Trondheim, og lydboka føler oss geografisk. For eksempel blir språkutvikling på 13-1400-tallet sett i lys av byene, og Bergen i hansatiden var større enn København. Plutselig er det omvendt. Sånn går det. Gjennom århundrer har hvite ansikter oversvømmet andre land og verdensdeler og hentet ut godene der eller bosatt seg på de beste stedene. I USA for eksempel. Min mor pleide deppe over indianernes situasjon. Nå er ting delvis omvendt. Andre hudfarger strømmer til de hvites land av samme grunn som våre forfedre i sin tid – for å få del i godene. Dog er det ikke balansert enda. Vi strømmer og kjøper oss inn i flotte steder ved Middelhavet, Adriaterhavet og Atlanterhavet. Forresten, kan noen tipse meg om et idyllisk lite hus ved Svartehavet? Billig, selvsagt.

Ting endrer seg fort. Nidaros var senter i staten og burde i dag vært hovedstad. Da unionen med Danmark ble oppløst i 1814, ble statsadminteistrasjonen i Norge etablert i Oslo. Og det var det, og over og ut for en del annet. Det er en stor ulempe med den geografiske tyngdeforskjellen. Se bare hva som nå skjer. I den ene enden av Kongeriket sitter man og vedtar sammenslåinger den andre enden av Kongeriket nekter å forholde seg til. Vi har fått Finnmarksaksjonen. Endelig og på tide. Forståelig. Nok er nok.
Jeg har før blogget om detye og avstår denne gangen fra å være Cato den eldre.
xxxxx
Dette er siste dagen på Tomatis. I kveld skal vi spise middag på Kristiansten festning. Denne festningen linker ser til flere historiske hendelser. Den ble opprettet i 1682 av Kristian den femte og var kun aktiv under den store nordiske krig. Den krigen da en stri leder falt ved en annen festning, Fredrikssten – og krigen var over. Men budet om dette nådde ikke svenskene her i Trondheim før mange måneder senere, så de slet forgjeves med å innta festningen og Munkholmen. Deres retrett tilbake til Sverige orker jeg ikke å omtale. Den er for grusom. Grusomhet til fånyttes. Helt uforståelig for meg i dag at en gang i tida giddet svenskene, danskene og vi sloss. Jada, jada, jeg vet at landegrenser kunne flyttes på den tida, men likevel.

Mens jeg er inne på denne tråden – jeg forstår ikke helt tyskernes intermesso i Norge i 1940-45. På tretten-fjortenhundretallet påvirket de store deler av landet og språket og i dag spaserer de inn her med EØS og Schengen i ryggen. Sett i det lys er de fem år fra 1940-45 helt feil taktikk og kostet mer enn det smakte. Fem bortkastede år 1940-45.

I morgen har vi fridag.