Rapport andre del

Rapport 2.

• Jeg så ingen fosser i Finland. I min kunnskap gir fosser elektrisitet.. Naturlig nok blir konklusjonen no fosser > no elektrisitet, ingen elektrisitet der.
• Jeg så ingen tunneler og store ferger. Fra min erfaring er dette viktig i kommunikasjonssammenheng. Altså måtte konklusjonen bli dårlige kommunikasjonsløsninger.
• Jeg hørte et uvant språk, uvante mellommenneskelige kommunikasjoner. Intet språk. Bare lyder. Intet språk betyr intet innabords. Min konklusjon kunne ikke bli annet enn mental retardasjon, kunne den vel? Dog ikke autistisk eller atypisk autisme da Finland syntes sosial og utadvendt.

Selvfølgelig kunne jeg på lignende vis diagnostisere Sverige, eller for den del Norge, Bergen eller noe annet. Sverige er liksom for nært. Bjørnefjell er jo naboen min, og kirunerne er folket mitt. Jeg kunne jo selvsagt diagnostisert en by på Sørlandet som jeg nesten ikke kjenner til. Men nå ble det Finland. Og jeg trampet jo inn der med all min eksos med den selvfølgelige rett den har som tramper inn i andres domener.

Nå er jo saken den at jeg sjøl nettopp har hatt besøk av slike typer som meg i Finland. Som meg var de hyggelige. Men det er vi jo generelt, vi som kommer diagnostiserende og observerende inn i andres sfærer. Vi er så islender-og krokpipe–joviale, at. Helse Nord sendte jo ut sine fagfolk for å observere og rapportere. De var til sammen – 4 stykker, ikke mindre – her i 6-7 timer. Og vet dere hva? Når har jeg pinade fått en faktura på dette, og på fakturaen kaller de det poliklinisk behandling ved Habiliteringa i Tromsø! Slå den!

Skal jeg følge de rutiner Helse Nord har på sine påtvungne besøk her, skal jeg nå altså sende Finland en regning for mitt besøk der. I følge de samme rutiner fra Helse Nord – de kaller det poliklinisk behandling ved Habiliteringa i Tromsø – noe som er svart løgn – må også jeg finne noe å sette på fakturaen til Finland – noe som er svart løgn. Jeg kan jo ikke si sannheten at jeg kjørte gjennom området med kurs for Kautokeino.

Jeg håper noen av dere kan tipse meg om hva å sette på regninga til Finland – men husk, det skal være svart løgn. Jeg ser fram til et tips fra dere.

Et annet problem jeg nå har fått er at på den fakturaen jeg fikk fra Habiliteringsenheten står det at ved forfall sendes den til inkasso til et velkjent inkassobyrå og at alle gebyrer påløper meg. Meg! Jeg som ikke engang har bedt dem komme, dem jeg betaler for! Helse Nord beordrer ut folk, og jeg må betale. Ikke rart at Helse Norge er så knipen. Jo mer man har, jo gjerrigere blir man.

Men tilbake til min faktura til Finland. Nå har jeg to problem, ikke bare hva jeg skal kalle mitt celebre besøk der, men hvem skal jeg få til å drive inkasso hvis Finland ikke betaler fakturaen, noe jeg frykter de ikke gjør. Jeg er ganske sikker på at mamma og pappa nekter å være mine torpedoer i den saken, selv om de har en del erfaring med akkurat den slags virksomhet. De har vært mine torpedoer gjennom livet, men akkurat denne? Jeg spør ikke. Jeg orker ikke høre den lange rekken av nektende ord som skal understreke absolutt nei. Nix, nei, njet, no, ii, hapana…At man bare ikke kan si nei. Så jeg spør ikke dem verken om å være torpedoer (les inkassobyrå) eller foreslå meg noen.

Så da lurer jeg på om noen av dere har et forslag til inkassobyrå, helst et som jobber gratis, for jeg antar at om Finland ikke betaler denne fakturaen, ender den hos meg med alle inkassobyråets utgifter.

Jeg lurer på om mine fellow-observatører, de som var her hos oss, har slike problem. Men de har jo staten til å gjøre jobben for seg.

En vanskelig sak. Og alt dette bare fordi vi skulle kjøre til Kautokeino

romanitrener