Rundt mitt patternbord

Jeg er igjen nede på golvet og åler etter et veldig langt opphold på grunn av eksem på armene og beina. Men nå er det så bra at jeg kan starte igjen. I dag var første dag, og 24 meter var jammen tungt5. Men jeg peste i alle fall ikke så mye som mamma som skulle åle samme lengde. Åling er tungt. Bare prøv det noen og enhver. Ned på mag på golvet. Pappa peste nesten like mye da han skulle prøve, han også.

Nå er alle flybilletter bestilt. Turen til – fra USA er klar. I USA skal vi leie bil og kjøre til Niagara og Canada, mener vi i alle fall, og vi regner med at vi finner overnatting etter veien. Det eneste vi skal bestille er bosted mens vi møter på Family Hope og når vi skal si ha det på Chestnut Hill. Det er nok et definitivt ha det er jeg redd for, selv om Family Hope så hyggelig har tilbudt oss å møte en gang i året i USA og en gang i Danmark. Jeg sier gjerne ja til det, men mamma sier kontant nei. Hun liker å komme til Chestnut Hill, men reisa, særlig heimreisa… Vi reiser derfra om kvelden, mot tidssonen, og vi reiser på turistklasse og sitter med beina oppunder haka hele natta, sier hun. Vel, jeg strekker meg ut med beina på fanget til noen og sover, så jeg klager ikke. Pappa synes også reisa er tung – eller, det vi si, det å reise tilbake derfra.

Dette blir min ellevte gang til Chestnut Hill. For meg er det ikke så mye USA som det er reisa til IAHP først og så til FHC og Chestnut Hill, som er en utrolig trivelig flekk på denne jord.

- og jo da, jeg har sett og ser de store sosiale ulikhetene. Jeg ser også at det er indianernes land som er besatt.

Ellers regner jeg med at Danmark skal bli meget ok. Det er kortere dit - og pappa som samler på byer han har vært i, etter alfabetet, mangler bare en by på Æ, og den har han funnet i Danmark. Så når vi møter på Family Hope til sommeren, skal vi nok innom Æ-byen. Og da er alfabetet hans fullt hva byer angår.

Og mens jeg regner, minnes jeg at vi pleide telle ekumenikk rundt patternbordet, hvor mange ulike typer vi var. Vi var misjonærer, lutheranere, metodister, Jehovas vitner, læstadianere, humanetikere, russisk-ortodokse, gresk-ortodokse (katolikker), buddhister, muslimer… Og vi var fra Norge, Russland (herunder Ignosetia), Thailand, China, Philipinene, Iran, Kamerun, Nigeria, Marokko, Ukraina, Slovenia, Slovakia, Bulgaria, Litauen, Polen, Island, Belgia… Og yrker gir jeg opp å telle her jeg sitter i sofaen og blogger.

Det er en stund siden jeg har sett tilbake (g mintes), men det at vi drar på siste runde tikl USA gjør at jeg begynner å huske tilbake (mimre). Jeg minnes steder vi har bodd, Silverstone, Green House, Ardleigh street, Chestnut Hill Hotel, Summerhill Suites… Jeg minnes evalueringer og nye program på IAHP og FHC. Jeg minnes møter med hjerneskadde fra hele verden. Jeg minnes sene kveldsrunder på Chestnut Hill. Jeg minnes turer rundt i Pennsylvania og omkringliggende stater. Jeg har de siste år opplevd så mye både her på Instituttet mitt - hvem skulle trodd jeg skulle ende opp med et institutt - og på turer rundt om. Jeg har opplevd noe helt annet enn det jeg vidløftig drømte om før domantreninga begynte.

Og nå reiser vi for siste gang til USA. Den ellevte for meg.

Savner jeg noe? Jeg savner all den fliringa og spøkinga rundt patternbordet, det gode humøret og den positive ånda rundt patternbordet. I dag, når pattern ikke lenger er et program, er vi ikke så mange naturlig nok. Og naturlig nok klarer ikke vi lage den samme liv og røre som da vi var mange.

Og om nøyaktig en måned sitter vi på flyet til USA!

PS! Fanden og hans rike må klare seg uten meg nå. Nå har de fått tilstrekkelig drahjelp av meg.

Tips meg gjerne om hva jeg nå kan skrive om.