Kong Beles veg

Heller ikke denne bloggen begynner her. Hvorfor skal alt man skriver ha en begynnelse?  

Vi var altså kommet til Gardermoen fredag for en uke siden og hadde stablet oss inn i leiebilen og programmert frøken GPS til å lede oss til Midnes hotell i Balestrand.  Her må jeg skyte inn at pappa og jeg ga en god dag i frøken GPS. Balestrand skulle man da lett finne fram til. Dermed havnet frøken GPS i baksetet og ble et yndet leketøy for fru GPS som allerede satt der med sine kart og lupe. Det ble et samarbeid som etter hvert ble ganske enerverende. Fru GPS fiklet på naboen og forsynte forsetet med detaljert informasjon vi egentlig ikke ønsket – som for eksempel å melde meter for meter høyden over havet der vi spurtet oppover Hemsedal. OK. Veiens topp er på 1155 meter.

Tilbake til Gardermoen. Frøken GPS meldte at vi skulle til Kong Beles veg på Balestrand. Nå har jo ikke jeg pugget den norske kongerekka, men litt har jeg da revet med meg fra her og der, og kong Bele hadde jeg aldri hørt om. Det ble kamerat Google som hjalp meg her. I 1913 reiste keiser Wilhelm II av Tyskland to gigantstatuer i Sogn. Den ene på Balestrand av kong Bele og den andre på Vangsnes av Fridtjof den frøkne. Den på Vangsnes kunne vi beundre fra frokostrommet der den tronte tvers over fjorden.

Endelig har jeg - takket være Fridtjof den frøkne – fått forklaring på noe jeg har forundret meg over. Det er dette med mannsmot og djervhet og ekte mannfolk. På facebook så jeg for en stund siden en mann stolt si at han hadde kjøpt kjøttrullpresse på Trastadprodukter. Hvorpå en annen kjapt repliserte at HAN hadde laget kjøttrullpressa sjøl. Ekte mannfolk gjorde nemlig det. Enhver får dømme om hvem av disse to som viste mannsmot.Saken er den at jeg har sett at såkalt myke mennesker er mye mer djerv enn ekte mannfolk (les: alfahanner). Er dette fordi djerv = frøkne? At djerv og feminin er synonymer?

Nå er man jo vant til at tyskere ferdes her til lands i ulike ærender, men det er første gangen jeg har hørt dem reise statuer noen steder her til lands. Naturlig nok begynte jeg å lure på hvorfor denne tyskeren fant å ville reise de to statuene i Sogn.

Joda, han var norgesvenn og alt det der, Keiser Wilhelm, men hvem er nå ikke det, særlig i disse dager med Schengen.  Men hvor hentet han inspirasjonen til de to statuene i 1913?

Joda, han må ha lest Fridtjofs saga skrevet av den svenske nasjonalskalden Esiaias Tegner i 1825. Denne ble en kioskvelter på denne tida og ble oversatt til mange språk. De nasjonalromantiske strømminger herjet. Og man beundret de germanske vikinghelter.

Og hvor hentet så Esaias Tegner inspirasjonen til dette nasjonalpoetiske verket sitt? Jo, fra et islandsk sagaskrift fra ca. 1300 som forteller om Fridtjof den frøkne som ville gifte seg med Ingebjørg, datter av kong Bele.

Jaha, ja. Der er vi tilbake til kong Bele, han med Kong Beles veg.

Han hadde to sønner, Helge og Halvdan, og datteren Ingebjørg som Fridtjof den frøkne beilet til. Her begynner sagaen å ligne litt, men bare litt, på sagaen om samefolkets opprinnelse. Nå er det lett for meg å se likhetspunkter til samer. Dere vet, vi er jo etterkommere av Solens sønn og Jettekongens datter. Sagaen sier at Solens sønn seilte i uendelige tider til jettenes land Vagen, Lofoten, tror vi for å fri til jettekongens datter. Dette gikk fort og greit, men brødrene hennes som ikke var heime da de giftet seg, og i en fyk og fei la de etter dem for å få søsteren tilbake. Noe de ikke klarte, for luringen av en søster hadde noen knep i sjalet sitt.

Så også på Balestrand. Kong Beles sønner var mot denne frøkne som beilet til deres søster. De hadde sett henne ut som olje på opprørt hav – det vil si – hun skulle ekte eldgamle kong Ring på Ringerike som stadig truet sogningene med sin hær. Slik regnet brødrene med å få fred for hans hærmakt. Så ble Fridtjof den frøkne lurt av sted til Orknøyene under påskudd om at han skulle kreve inn skatt der. Imens påså brødrene at søsteren ble gift med kong Ring. (Enda en konge man må legge til i kongerekka og apropos var dette før Harald Hårfagre samlet det daværene såkalte Norge til et rike?) Men ting endte godt for den frøkne og kongsdatteren. Men ikke så bra for brødrene hennes.

Jeg antar mange andre folk krever retten til å være Solens etterkommere. Solen har nok etterkommere både her og der på kloden.  Han ferdes jo overalt, den samme Solen. I samisk tradisjon er vi Solens barn. De andre er Månens barn.

I det spesielle Balestrand der saga-historien lå nær opp i dagen og arkitekturen også var litt saga-isk, var vi altså i bryllup til Solens sønn og Månens datter. Arnstein og Kristina giftet seg.

domantrener

PS. Visste dere at brusen Asina i sin tid ble produsert på Balestrand.