...nisser og dverge, bygger i berge...

Dette er ikke begynnelsen på bloggen. Den begynner et eller annet sted i løpet av denne skrivestunda. Men siden det ennå er uklart for meg hvor den begynner, lar jeg akkurat dette bero foreløpig.  

Hvor mange ministrer har vi i Nord-Norge hatt de siste  - la oss si – 20 år?

Spørsmålet reiste seg etter at vi har kjørt tur - retur Gardermoen-Balestrand-Sandane-Stryn-Gardermoen til Arnstein og Kristinas bryllup i Balestrand. Da kjørte vi gjennom den ene flotte, lange tunnelen etter den andre.  Mye av dette er å takke Kjell Opseth for da han var handlekraftig samferdselsminister. Nå har det sikkert blitt gravd tunneler der etter hans ministertid, men han slo i gang en voldsom prosess.

Nå var jo den samme Opsethen født oppe på et berg i Sogn og Fjordane, så han erfarte antagelig tidlig hvor praktisk det kunne være med hull gjennom bergene i stedet for å gå rundt eller over det. Det sies at han var en handlingens mann og fløy ikke opp og ned på talerstolen med replikker og replikkers replikk. Han brukte tida til å bygge allianser og hestehandle, noe SV blant annet merket. Man skulle nemlig ha sikker helårsvei mellom Oslo og Bergen, stamveien. Opsethen fikk den med støtte av SV lagt gjennom sine heimetrakter, en omvei, og man fikk den evig-lange Lærdalstunnelen vi kjørte gjennom. I bytte skulle SV få kortere Bergensbane over Ringerike. De venter ennå på den. Nåværende samferdselsminister har proklamert at han ikke vil være noen opseth og dra hele samferdselsbudsjettet til eget fylke. Spørs om rogalendingene i hans heimfylke er enig.

Da vi kjørte gjennom Gudbrandsdalen på tur heim var det påtagelig lite de kunne skilte med av tunneler. Og de få som var, var nesten som puslingers lekespill å regne etter standarden i Sogn og Fjordane. Vel, nå lå ikke ting særlig til rette for tunneler i Gudbrandsdalen. Det måtte da være om man laget seg noen snarveier mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen.

En annen sak jeg lurte på er hvor det flyttet, alle disse ”nisser og dverge, som bygger i berge” som ble minet bort. Dere husker problemene med togtraseen fra Gardermoen til Oslo. Healeren og sjamanen Eirik Myrhaug fant årsaken til vanskelighetene. Man hadde ikke forhandlet med de som bodde der, langt mindre betalt for det man tok.  Nå har jeg jo, som Miss Marple, alltid noen felles referansepunkter til Markebygda, og jeg kjenner noen historier om hva som kan skje dersom man ikke forholder seg til nisser og dverge som bygger i berge eller andre som bor under jorden. Siden njeg har en følelse – som spinner ut fra erfaring – om at sensuren vil slå til, går jeg ikke nærmere inn på disse historiene, annet enn å si at en del av dem er fra meget nær samtid og noen litt fjernere hva tid angår.

Men siden ting ser ut til å blomstre i Sogn og Fjordane antar jeg at Opsethen eller de han bemyndiget har ordnet saken.

Jeg satt i leiebilen og tenkte på Moses som slo staven i fjellet og det åpnet seg og slapp ut vann til Israels folket der de vandret i ødemarken etter at de stakk av fra Egypt. Her må jeg bare få gjøre en avstikker fra temaet tunnel og forundre meg over at Israelfolket måtte vave rundt i ørkenen i 40 år før de slapp inn i det forgjettede land. Det må være en årsak til at det ble slik. Jeg vet ikke hva Bibelen sier om årsaken men Däniken har en fascinerende om enn luftfylt forklaring: de vandret i 40 år, og ingen av dem som dro fra Egypt kom inn i Israel. De døde i ørkenen. De som kom inn i Israel, var unnfanget i ørkenen. Däniken framsetter en teori at man fra en høgere sivilisasjon da hadde muligheten til å manipulere genene til det folket som vandret inn i Israel. Kanskje er dette årsaken til at det blant jødene finnes så mange dyktige kunstnere, musikere herunder, og at jødene er et meget tilpasningsdyktig folk. De ble som kjent spredt over store deler av verden, tilpasset seg og forble jøder.

Nå vet jeg jo ikke om det er noen sammenheng mellom det folket Moses slo staven i fjellet for og skaffet vann til og det folket Opseth slo boret i fjellet for og skaffet adganger. Moses’ handling ga hans folk adgang til Israel, så får en annen enn jeg filosofere over hva Opseths handling ga hans folk adgang til. Nå ser jeg ganske mange positive likhetspunkter mellom Moses’ folk og Opseths folk, men det går jeg ikke inn på her. I alle fall ikke denne gangen.

Man skal ikke stikke under en stol at Opseth var samferdselsminister for Nord-Norge også. Skutvik har en Kjell Opseths plass på fergekaia. Han gjorde nemlig ingenting med planene om å legge ned fergeruta til Lofoten. For øvrig satte han i alle fall ett punktum her i Nord-Norge. Han satte punktum for den evige debatten om jernbane til Tromsø. Dermed må de fleste av oss ta 17.mai-toget.

Tilbake til tema hvilke ministre Nord-Norge har hatt. Kyllingmark peker seg ut som en god samferdselsminister. I hans handlingstid poppet småflyplassene opp i Nord-Norge. Disse ble naturlig nok kalt kyllingmarker. Visstnok er bare en av disse lagt ned. Man kan si at disse to minstre opererte i ulike deler av samferdselskorridorene. Kyllingmark i lufta, Opseth gjennom fjellene.

Nå kommer vi til forskjellene. I tillegg til de kyllingmarker vi nyter godt av, var hans innsats på andre felter også gigantisk. Han er høgt dekorert for sin innsats under krigen, blant annet fikk han to ganger St. Olavsmedaljen med ekegren. Han er også dekorert fra England, Frankrike og USA. For sin samfunnsnyttige innsats ble han utnevnt til Kommandør av St. Olavsordenen. Opseth oppretta et rådgivingsfirma.

Ellers pleier vi Nord-Norge å få slengt til oss et fiskebein vi har å gnage på mens vi venter på noe annet. Fiskeriministeren skal liksom være nordnorsk. Kanskje er tida kommet til at vi kan få et lite tillegg og få også en annen ministerpost.

domantrener

Ooops! Glemte det med å lage en begynnelse på bloggen.