Tkelegging

25.01.16.

Jeg ser at jeg er blitt god til å utnytte smutthull, det vil si bare når det passer meg selv. Og akkurat nå har vi et slikt smutthull som passer meg utmerket. Vi er i Odense. Egentlig for å handle. Nemlig en julegave, en julegave jeg skulle fikse i Danmark. Kjøpe meg en ny ytterjakke. Nå jo jeg - selv om jeg ligner mer og mer på mine foreldre som går i klærne til de detter av dem - men akkurat i det ligner jeg dem ikke. Riktignok har jeg sluttet å handle uhemmet hva klær angår. Jeg går rundt og håper ingen husker at jeg kjøpte 3 – tre – skinnbukser i London – av hvilke jeg aldri har hatt to på meg siden de kom i mitt klesskap og heller aldri skal ta på. Noen som ønsker å kjøpe skinnbukser i small helt ubrukt?

Men nå skulle jeg jo kjøpe en julegave siden både jeg og giveren mente jeg kunne trenge ny ytterjakke. Og ytterjakke fant jeg – helt perfekt. Myk, lett, varm, vindavstøtende og 3090 danske kroner. Nå gjenstår det bare å formidle prisen til giveren!

Vi sitter på McDonald her i Odense og venter på våre glutenfrie burgere. Det skulle etter sigende ta litt tid å få det.

●●●●●●

Nå er vi tilbake på Svendborg hotell. Akkurat da vi kom, sjekket et svensk par inn og sa at de så null og niks da de kjørte over Storebælt. Jeg la merke til det siden jeg på turen hit fra Odense hadde gjort meg noen tanker i samme sektor. Jeg prøvde nemlig å forstå hva som kunne ligge i slagordet det er godt å være norsk i Danmark. Nå har jeg vært her i tre litt lange runder, i august, i november og nå. I august hadde vi det man kan kalle delvis godt vær, men ellers har det vært et mannskit-vær hele tida. La gå at det har skiftet litt, men da fra en slags mannskit-vær til en annen ditto. Da vi kjørte fra Odense, var tåka så tett at jeg i alle fall var glad vi hadde billykter foran oss vi kunne orientere oss etter.

Nå undres jeg om dette kommer av at Danmark er medlem av EU? Vi vet jo alle – i alle fall vi i Nei til EU – at den samme EU trer all slags mannskit over hodet på folk og tåkelegger det som absolutt ikke bør tåkelegges. Heldigvis har nyjakka mi snøsperre, noe som er flott i dette været, for kanskje sperrer det også for den klamme tåka som sniker seg inn der det er den minste glipe.

Heime hos oss har vi stadig en påminning om dette. På dodøre henger en pllakat fra nei til EU, en gammel en. Frihet i en liten urne står det som en oppfordring til å stemme nei. Gjør man ikke det kan det gå rett i dass med alt sammen. Sant eller ikke sant, slik tåke og mannskitvær som i EU har vi i allefall ikke utenfor EU.

I morgen barker det løs på Family Hope, noe enkelte i mitt følge har sett fram til, for straks vi er ferdige på onsdag, halter vi ut til ferdigpakket bil og kjører til København for å rekke første reinraide nordover torsdags morgen. Og det sier jeg bare, jeg legger mannskit-været bak meg og er klar for en god nordnorsk vinter slik det har vært de siste år: slaps, snø og hålke.