Gruppearbeid, teamwork og brainstorming

«Dette er ikke gruppearbeid. Det er teamwork»  er det nye sloganet i denne familien. Det er faktisk, må jeg innrømme, en veldig instruktiv forklaring til hvordan å dra lasset sammen. Hvem har ikke, selv jeg med min grunn-og videregående utdanning – et bilde av gruppearbeid. Jeg vet ikke om det er en allmenngyldig oppfatning – men siden bloggen skrives av meg, er det en blogg- gyldig oppfatning.  I gruppearbeid setter man sammen en gruppe – gjerne elever – som skal løse en oppgave eller gjøre et prosjekt.  Dette er en unik pedagogisk mulighet til å få fram alles kunnskap og innsats og lære elever å dra lasset sammen. Dette antar jeg er det pedagogiske prinsippet bak. Sikkert fungerer det slik i blant. I blant.  Jeg vil påstå at det oftest fungerer slik at den mest ansvarsbevisste drar lasset og prøver å dra med seg resten av gjengen som delvis ser dette som en kjærkommen avveksling fra lærermas. Delvis som en mulighet til å slappe av og få andre til å jobbe fram et felles resultat man så i sluttfasen, evalueringa, kan være med å få kreditt for.

Hva lærer man så av gruppearbeid? Tja, jeg vil tro at den som tar ansvaret for å få dette i land, lærer at seinere i livet skal man fan være forsiktig med hvem man går i gruppe med. De andre lærer, tja, hva lærer de andre egentlig? Kanskje at man kan komme et steg oppover ved å få andre til å jobbe for det som skal bli felles resultat.

Teamarbeid har jeg hatt den glede å observere en del av. For eksempel fungerer gjengen på Family Hope Center som et team. Alle har sin tauende som man trekker i for felles resultat. Alle trekker. Jeg tror den som ikke trekker i sin tauende, ikke blir lenge i det teamet, mens man i gruppearbeid kan bolse seg gjennom alt mens en eller to stakkarer drar i tauenden og prøver å dra de andre med seg.

Saken er at her i huset også er et flott teamarbeid. Mamma og pappa er flinke til å trekke i hver sin tauende for felles resultat. Jeg har ikke lagt merke til det før, antagelig fordi jeg er så vant den situasjonen. Men nå er saken den at for en stund siden ble det nye pedagogiske slogan i dette huset at vi er et team, ikke et gruppearbeidssituasjon. Det var jeg som blir assimilert inn i systemet. Jeg har min tauende å dra i felles sak. Jeg lærer etter hvert.

Et tredje element er brainstorming. Der føler jeg meg i mitt ess. Den sorten fellesarbeid krever egentlig null og nix av meg. Det bare kommer.

Teamarbeid er hard læring selv om jeg synes jeg alltid gjør mitt beste. Vel, de andre krediterer meg for å alltid gjøre mitt beste. Men i den senere tid har jeg lært å se forskjellen på å alltid gjøre sitt beste kontra å gjøre min del i et team. Jeg liker det siste.

domantrener

PS! Her i huset er det å lytte på lydbøker felles aktivitet. Det gjør vi sammen. Å lese derimot er rimelig nok ganske individuelt.   For eksempel leser pappa og jeg aviser sammen og diskuterer det vi leser. Jeg må bli flinkere, tror jeg, i å være uenig i ting som jeg egentlig bare er litt uenig i. Hver for oss leser vi bøker. En bok alle tre har lest er Stenersens Vrinsk i ny og ne.  Den forfatteren er blant alle andre talenter språkets mester og en fryd å lese også for språkets skyld.

Enda en PS! Jeg elsker programmet basseng jeg fikk siste gang på FHC. Vi drar en gang i uka til Ramsund og har en time i oppvarmet basseng. Luksus, luksus.

Et annet program fra FHC er verre å få i drift. Yoga. Jeg antar programmet er gitt på bakgrunn av at man i Philadelphia har stor tetthet på også yogainstruktører som kan komme heim og instruere. Men artig hadde det vært å prøve det.