Hvilken kulør har NSR? Alias kulører skal henrulle

Vi har brukt 12 timer denne lørdagen ute i Vesterålen, vel egentlig i den blå byen – dere vet den som kanskje skulle bli helblå, men som ble delblå. Det er som med dagens regjering. Den burde bli helblå, men ble delblå med sjatteringer begge veier. Nå er dette med farge et spesielt fenomen som synes å variere med tidenes gang. Hva er egentlig blå for eksempel? Kongen Harald Blåtann fikk som mange konger i den tida et tilnavn eller utnavn i forhold til utseende. Harald Hårfagre, Erik Blodøks, Håkon den gode, Magnus Lagabøter …. you name it. Med Harald Blåtann var saken at han visstnok hadde dårlige, råtne og SVARTE tenner. Altså betydde blå den fargen vi i dag ser på som svart. Det betyr at om noen korte desennier kan betydningen av den blå byen endre seg – hvis den da fortsatt eksisterer. Ikke bare tider henruller, også steder gjør så. Uten det ville deler av arkeologisk arbeid falle bort. Nylig hørte jeg at språkprofessor Helene Uri si at ordet bjørnetjeneste holder på å skifte betydning. For eldre språkbrukere betyr det en velment tjeneste som får galt utfall. For yngre språkbrukere betyr det en stor tjeneste.

Hvis man av dette skal dra paralleller til det samiske – som man jo skal – kan man se samme tendens til fargeforskyvning. Nå tenker jeg ikke på Sametingets regjering, Sametingsrådet, selv om der også har vært en fargeforskyving fra noe rødtaktig i forrige periode til noe i dagens regjering man ikke har fargekode på. Jammen på tide at NSR (Norske samers riksforbund) plasserer seg på fargeskalaen slik at om ikke annet en stakkars blogger har noe å gjøre et poeng av. Det var egentlig ikke NSRs farge jeg tenkte på, men når den tanken først snek seg inn, ble den, som alle tanker som uventet sniker seg inn, romsterende rundt i hodet mitt til den fant en knagg eller det stedet der den kunne plassere seg i en sammenheng. Kan man være bekjent av et fargeløst NSR? Eller er det helt bevisst? NSR hevder jo at de er det samiske alternativet som ikke har noe norsk moderparti over seg. Unnskyld, unnskyld AP, FRP, Høyre og alle dere andre på Sametinget med en sentralsatt politisk farge. Men saken er at dere har en farge, mens NSR er fargeløs. Som samisk parti er dette kanskje bevisst da man på alle måter ikke vil være som de med politisk farge fra sentralt hold, ikke vet jeg. Men skulle jeg slumpe til å bli delegat til NSRs landsmøte – noe jeg neppe blir – er dette en sak jeg ville melde. Neida, jeg melder den absolutt ikke via noe lokallag og lar andre fronte den. NSRs farge er MIN politiske sak. Nå er det et tankekors at en fargeløs samisk regjering er så aktiv at man må vurdere om det fargeløse alternativ er det best.

Ja, ja, Det ble en digresjon på digresjonen den blå byen med varierende innhold i fargeforståelse.  Egentlig skulle jeg omtale samme sak i det samiske språket, noe man har i ordet Vilgesvárri som rett oversatt betyr Kvitfjell, men som på norsk er blitt Blåfjell. Surprise me med forklaringa på hvorfor. Jeg er ikke språkforsker eller har noen kunnskap om hva skjer når ord vandrer fra språk til språk.

Den andre digresjonen skulle også knyttes til det samiske. En digresjon som poppet opp da jeg omtalte de norske kongeligheters tilnavn eller utnavn gitt av spesielle årsaker. Vi har det samme i samisk, men da på en slektsgruppe, også det beskriver gjerne noe. På en forelesing om nettopp disse utnavna sa kommunelegen i Skånland at disse burde vi gi akt på. De fortalte i en del tilfeller hva man var disponert for. Siden vi var Sortland – det som er hovedtema i bloggen, beleave it or not – vil jeg eksemplifisere dette med Sidve-Redjarak (sidve = noe som renner fra øyene eller materie fra øynene). De har gjerne rennende øyne, og tårekanaler som går tette og må stikkes opp blant. Ikke alle har det selvsagt, men man er disponert for det, slik gruppen Čirgá-Redjarak er disponert for å få mage eller tarmproblemer (Čirgá = løs mage, diare).

Søren, jeg må hoppe litt tilbake til de kongelige utnavn. Hva ville utnavnet for eksempel bli for Kong Haakon? Haakon den rakryggede? Han var jo det i 1927 da han var «konge også for arbeiderne» og i 1940 da han sa nei. Så er det kong Olav. Tja, Olav den godmodige? Dagens konge blir et problem fordi han i motsetning til sine to forkonger har en dronning ved sin side, og da må man vel ha enten et felles utnavn eller hver for seg. Det samme gjelder kronprinsparet som jeg har et forslag til utnavn på, men ikke vil slenge det ut i eteren. Dette er tross alt mektige folk som tar sine barn ut av skolen for å kultivrere dem et sted i Østen, noe som sier meg at de ikke ble kultivert nok i Norge. Kanskje skyldes det den internasjonale skolen de går på. Eller at de seiler på rike folks yachter. Men man får være glad til for at de fremdeles bor i Norge, tross alt. Man kan jo ikke forvente all verden av et lands kronprinspar. I alle fall ikke at de skal ha rygg til å bære den ubehageligheten det er ved den bondske og bakstreverske nynorsken. Man får være glad så lenge de har norskopplæring. Samisk er ikke en gang en sak. Kanskje vil ettertida  vise at enten kong Olav eller kong Harald vil få et utnavn der det inkluderes positiv også for det samiske.

Fy søren. Akkurat nå ser jeg at jeg har  det samme. Magne domantrener – et tilnavn som forteller noe om meg – bare med den forskjell at jeg sjøl har lagt det til.

Men nå må det beinhard strukturering til i denne bloggen som tross alt skal omhandle at vi brukte 12 timer til fra Sortland. I tillegg til å hente bøkene vi hadde hatt til utstilling på Sortland bibliotek, benyttet vi anledningen til å gjøre noe vi lenge har geahkan. Vi besøkte slekt i Sortland – Njelge-Hansa-greina der.

domantrener

PS. Ja, ja så klarte jeg i alle fall å holde begynnelse og slutt sammen. Det er det viktigste tror jeg, for da føles det ikke som om man har hodeløst rotet seg bort i digresjoners digresjoner.

PS 2! Her i huset er det å lytte på lydbøker felles aktivitet. Det gjør vi sammen. Å lese derimot er rimelig nok ganske individuelt.   For eksempel leser pappa og jeg aviser sammen og diskuterer det vi leser. Jeg må bli flinkere, tror jeg, i å være uenig i ting som jeg egentlig bare er litt uenig i. Hver for oss leser vi bøker. En bok alle tre har lest er Stenersens Vrinsk i ny og ne.  Den forfatteren er blant alle andre talenter språkets mester og en fryd å lese også for språkets skyld.