Til Paris

15.03.2011

Da har vi avsluttet dagen her i domantrenerstua i skogen. Den siste tida har det mer vært en base for reisevirksomhet, faktisk fra vi kom heim fra USA i november etter å også ha feriert der. To uker etter det var det ABR i Oslo. I januar dro vi på første runde tomatis-trening og var følgelig en uke i Trondheim. Vel heime dro vi til Tromsø i møte med representanter for franske media og den norske ambassaden i Paris. Det ble to dager borte av det. Så hadde jeg i en rolig periode lovet å holde et foredrag i Ulsteinvik, og ja da, det ble i februar like etter at vi kom fra Tromsø. Etter to rolige uker her heime – vel, rolig og rolig – akkurat så rolig som det blir når administrasjonen blir stresset og synes vi mister mye treningstid med denne reisinga – selv om selv de forstår at tomatis er trening – om enn på en annen måte enn å åle.

Så etter to rolige uker dro vi til Trondheim på andre tomatis-runde – og nå reiser vi i morgen med 6.45-flyet til Oslo og videre til Paris – til det Paris som ligge sør for oss ute i Europa og ikke det Paris som ligger nord for oss i like ovenfor Nipen. Det siste Paris har jeg hørt en del spesielle historier om, og det står på min ønskeliste å komme dit. Jo da, jo da, jeg ligger litt tynt an med min ønskeliste for tida, så jeg order ikke noe som helst. Jeg sier ikke et knyst om plnene mine for

1. Gdansk og Svein og Basha.
2. Kroatia og Nearmin og Mirsada
3. Ingosetia og Eset og Wah

Jo da, det er blitt et nytt nr. 3. Eset reiser heim til Ingosetia og har invitert oss o på besøk. Jeg er ikke tungbedd i så måte, men min administrasjon er litt mer treg hva angår slike ting for tida og har meldt at alle ferieplaner er lagt på is av en for dem meget forståelig grunn. Jeg låner ikke så mye øre til det. Alle vet at is smelter i løpet av våren og sommeren. Bare de staeste snøflekker og breer blir liggende gjennom alle årstider, og jeg tviler på at min administrasjon hører til blant dem.

Den litt travle tida hver gang vi har vært heime er årsaken til at min siste bok ennå ikke har kommet til alle som skal ha den. Her står ennå uekspederte eksemplarer i en eske på et bord. Men i dag når pappa kjører til Evenskjer går rapporten til USA i posten sammen med en video – så da er i alle fall det unna.

Det er nemlig en masse som ikke er unna. Jeg har pakket til Paris det jeg skal ha med meg av klær og bøker, inklusive to kofter. Pappa har også pakket, men vi er begge bekymret over at mamma ikke har pakket annet enn havregryn og har lagt glutenfrie brød klar for å bli tatt med.

Om en liten stund er det sengetid, og vi skal som sagt helst være med 6.45-flyet fra Evenes.

Våer heimreise er søndag. Egentlig kunne vi returnert fra Paris lødag, men da ville vi ikke kommet lenger enn til Oslo den dagen, så i stedet for å sitte i Oslo lørdag ettermiddag, blir vi i Paris. Det skulle være vår – i følge mamma – kosedag uten program. Pappa har bestilt en tur til Montmartre + besøk på et marked. Men så fant vi en mail om at den norske ambassadøren i Paris hadde den glede å invitere til uformelt samvær lørdag ettermiddag. Jeg leste invitasjonslista og måtte flire litt. Personlig er jeg glad for det. Man kan lese om Montmarte, men ikke oppleve et ambassadeselskap. Dessuten lar det seg kanskje gjøre å kombinere ting. Gjett hvem vi skal ha uformelt samvær med?

Mamma og jeg har skrevet og tatt gass, og akkurat nå tok vi dagens siste gass. Da lukker v gassflaska for denne omgangen. Masha har reingjort trykktanken og satt den til lufting. I morgen på denne tida er vi i Paris.