Tomatis igjen

03.03.11

Nå er jeg i gang med den siste delen av uke 2 på Tomatis. Om dere synes det blir vel mye av disse behandlingsformene så er jeg enig. Jeg har jo vakuumkoppinga for det gjorde noe helsikes vondt. Hvorfor pines når man i stedet kan sitte og slumre til behagelig musikk i stedet og effekten blir den samme: man får kvittet seg med sine inngrodde frustrasjoner som har satt seg fast på ulike steder av kroppen og lager kvalm.

Nå er vi over halvveis i det intense opplegget til Tomatis. Å ligge på en sofa og la musikken, særlig Mozart, fikse mye av det som er galt. Jeg liker i alle fall en behandlingsform hvor du kan slappe av. Men hvor lenge var Adam i Paradis? Nå sier Vigdis på tomatis at jeg må ha mere åling hjemme, for jeg trenger fysisk aktivitet. Så nå er min gamle mor i gang med å planlegge en opptrapping av det fysiske når vi kommer hjem til fortrengsel av noe av ABR treninga. Ut av Paradiset der hjemme altså, for ABR er et program der man jeg kan ligge og slappe av mens andre utfører øvelsen på meg. Det blir andre boller på meg dersom noe av denne sløvingen blir borte og jeg må åle i stedet. Grøss og gru, men må man så må man.

Jeg skal ikke klage på reisevirksomheten i vinter. Vi er her i Trondheim for andre gang siden jul og har dessuten vært både i Tromsø og Ulsteinvik. Nå bærer det snart til den store bokmessa i Paris, dernest til ABR i Oslo og tilbake hit til Trondheim for en ny uke med en avslappende tomatisbehandling. Om vi får tid til noen opptrapping av ålinga hjemme? Ja, den som lever får se.

Joda, joda, jeg vet at mange har syntes at gjør mye rart, men da sier jeg bare: Alle fyller sine dager og sitt liv. Så også jeg. Og det at jeg kanskje fyller mitt liv på en annen måte enn andre med hjerneskade – det er et valg hva man gjør i livet sitt, mener jeg. Men min type hjerneskade er jo avhengig av at andre er aktive i valget, og der er jeg heldig med administrasjonen. Joda, joda, jeg spøker ofte med den samme administrasjonen, men håper jeg holder meg innafor grensa slik at man skjønner at det er godsinnet spøk som bygger på at jeg er glad i og stolt av administrasjonen min.

domantrener

- Som nå er på Hovin og snart skal spise middag – onkel Knuts heimelagede elgepølser. Middag hos tante Millaug og onkel Knut er ikke en alminnelig sak. Vi tok toget til Støren i formiddag. Det gikk bare et tog og mange busser. Men tog er eksotisk, så det ble tog.