Tomatis opprettet

28.02.2011

Da er det to timers opphold her på Tomatissenteret i Trondheim, og jeg har trumfet meg til en blogg – godt hjulpet av evalueringa her om mer medbestemmelse for meg, dvs, 1/3 bestemmelse. Jeg vet jo mange mener at jeg allerede bestemmer for mye, men det er tullemedbestemmelse som hva jeg skal ha på brødet. Veien er nok lang til reell delmakt, men jeg er i gang, og akkurat nå er den “gangen” at jeg motsetter meg å dra på Jernbanen i kveld og spise kjøttkaker i brun saus – pappas favoritt og dermed også hans forslag. For så vidt også en av mine favoritter, men der jeg før har nikket jada, jada og slengt med – noe skal man da spise, ikke sant? - har jeg nå sagt nei. Jeg drar på en vegetarrestaurant har jeg proklamert med den styrke en ny maktfølelse gir.

Det gjenstår å se om jeg må dra dit alene – noe jeg anser umulig uansett om jeg rent teoretisk vet jeg kan

a) Sjekke hvor det er

b) Bestille en drosje dit

c) Be om meny og bestille

d) Betale og be dem skaffe en ny drosje heim til hotellet

Så enkelt er det, men i min situasjon er det slik at jeg kan kartet utmerket, men utfordringa er når jeg forlater den teoretiske delen av det å spise vegetarmat i kveld.

Jeg anser tomatistrening som utviklende. Gå inn på www.tomatis.no og sjekk. Tomatis er noe for de fleste, akkurat som lege er noe for de fleste.

Det er nydelig vær her, bart de fleste steder selv om her har vært en uke med speilis og byen er fri for strøsand. Akkurat nå kunne jeg ønske meg et skikkelig snøfall med litt regn oppå det. Pappa og jeg har nemlig vinterskotøy. Pappa har til alt overmål noen gyselig svære klamper som ville duge på Nordpolen. Han fikk dem i julegave av Sigbjørn, Emma Margret og meg for noen år siden, og etter flere års klamping er de enda gyseligere i akkurat dette føret. Jeg har også vintersko, men de er snertne og min julegave fra mamma i år. Jeg valgte dem sjøl. Jeg var skitlei spesialsko. Nå har jeg snertne vintersko med spesialsåler. Men det er nå vintersko uansett hvor snertne de enn er. Mamma har reist i joggesko, og som vanlig blant ufornuftige lytter hun ikke til fornuftens tale – i dette tilfellet representer ved pappa og meg som mente det ikke var joggeskoføre i Trondheim. Selv våre seriøse argument om den hålka vi så om på nyhetene rikket ikke henne og joggeskoene. Det er derfor jeg sitter her og ønsker meg et vått snøfall. Kanskje det kan slå gnisten av de hersens joggeskoene og den oppblåste svingen de gjør i gatene her.

domantrener

PS: Den som ikke sjøl spør, antar jeg ikke er interessert i hvorvidt jeg spiste vegetarmat eller ikke.

PSS: Ikke det at det er av interesse hva andre spiser.

PSSS: Unntatt om Gaddafi spiste rottegift.

01.03.2011.

Da er andre dag på tomatis gjort – nei, det er den ikke, vi har pause midt på dagen og det er denne pausen nå. Vi har tatt første økt og laget oss mat. Nå er vi klar for neste runde, og samtidig venter vi på tante Millaug og onkel Knut som skal prøve en delvis frivillig lyttetest. Delvis frivillig betyr at det er en gave fra oss, og hvor frivillig er det egentlig, da?

Det går folk ut og inn her hele dagen, et gjennomsnitt av befolkninga, sier mamma, og jeg tror jeg må være enig. Det store flertall, det veldig store flertall, er “vanlige” folk og så er det en bitteliten del av typen meg. Svært liten del. Tomatis er blant annet regresjonsterapi, tror jeg kan kalle det.

Tilbake til gjennomsnittet av befolkninga. Dette senteret dekker Nord-Norge og Midt-Norge og deler av Vest-Norge. En av de som er her nå er fra Fræna. Frenå, sier mamma som ved det er blitt mint på Nordmøre-dialekten. Jeg plukker med meg nye ord og konstellasjoner. Nå har jeg lært ordet skipla / skepla. Akkurat nå lytter jeg til en samtale mellom pappa og en fra en annen landsdel og nyter nye dialektord. I i stedet for æ har jeg hørt før, men jeg nyter forkortningene av pronomenene dette, denne, disse: -ta, -na og -sa hører jeg.

Vi bor på samme sted som sist, samme rom og alt det der. Det er et stort og godt allergirom, og etter at noen av oss sist fikk pustebesvær av sprayvaskemiddelbruk en dag og vi måtte lufte hele kvelden samt at hotellet så hyggelig vasket hele rommet med kokende vann for å fjerne sprayvaskemidlene, har vi det supert denne runden. Det er satt null-sprayvask på vår profil her.

domantrener

03.03.11

Nå er jeg i gang med den siste delen av uke 2 på Tomatis. Om dere synes det blir vel mye av disse behandlingsformene så er jeg enig. Jeg har jo vakuumkoppinga for det gjorde noe helsikes vondt. Hvorfor pines når man i stedet kan sitte og slumre til behagelig musikk i stedet og effekten blir den samme: man får kvittet seg med sine inngrodde frustrasjoner som har satt seg fast på ulike steder av kroppen og lager kvalm.

Nå er vi over halvveis i det intense opplegget til Tomatis. Å ligge på en sofa og la musikken, særlig Mozart, fikse mye av det som er galt. Jeg liker i alle fall en behandlingsform hvor du kan slappe av. Men hvor lenge var Adam i Paradis? Nå sier Vigdis på tomatis at jeg må ha mere åling hjemme, for jeg trenger fysisk aktivitet. Så nå er min gamle mor i gang med å planlegge en opptrapping av det fysiske når vi kommer hjem til fortrengsel av noe av ABR treninga. Ut av Paradiset der hjemme altså, for ABR er et program der man jeg kan ligge og slappe av mens andre utfører øvelsen på meg. Det blir andre boller på meg dersom noe av denne sløvingen blir borte og jeg må åle i stedet. Grøss og gru, men må man så må man.

Jeg skal ikke klage på reisevirksomheten i vinter. Vi er her i Trondheim for andre gang siden jul og har dessuten vært både i Tromsø og Ulsteinvik. Nå bærer det snart til den store bokmessa i Paris, dernest til ABR i Oslo og tilbake hit til Trondheim for en ny uke med en avslappende tomatisbehandling. Om vi får tid til noen opptrapping av ålinga hjemme? Ja, den som lever får se.

Joda, joda, jeg vet at mange har syntes at gjør mye rart, men da sier jeg bare: Alle fyller sine dager og sitt liv. Så også jeg. Og det at jeg kanskje fyller mitt liv på en annen måte enn andre med hjerneskade – det er et valg hva man gjør i livet sitt, mener jeg. Men min type hjerneskade er jo avhengig av at andre er aktive i valget, og der er jeg heldig med administrasjonen. Joda, joda, jeg spøker ofte med den samme administrasjonen, men håper jeg holder meg innafor grensa slik at man skjønner at det er godsinnet spøk som bygger på at jeg er glad i og stolt av administrasjonen min.

domantrener

- Som nå er på Hovin og snart skal spise middag – onkel Knuts heimelagede elgepølser. Middag hos tante Millaug og onkel Knut er ikke en alminnelig sak. Vi tok toget til Støren i formiddag. Det gikk bare et tog og mange busser. Men tog er eksotisk, så det ble tog.