Hva skal til for at vaner blir uvaner, og hva skal til for at uvaner aksepteres som vaner?

Morgenfrokost ute på verandaen er nettopp over, og mens det ryddes opp, sniker jeg meg til en blogg.

Fra og med at temperaturen er – 5 om våren begynner vi å spise ute, og vi fortsetter til gradestokken igjen nom høsten igjen er blitt – 5, minst.

Jeg har fundert på vanens makt mens jeg spiste. Fundamentet er at jeg er som min bestefar som i slåttonna ikke likte å spise ute. Han ville spise ordentlig ved et kjøkkenbord. Slik er jeg også, vel, selvfølgelig har jeg en annen definisjon enn han på hva spise ordentlig er, og den evige utespisinga hører ikke inn i min definisjon av å spise ordentlig. Iblant når vi har tid, og vi spiser kveldsmat ute ved bålet, sitter jeg ved bålet og tenker at verandaen er å foretrekke framfor bålsvidde osteskiver. Her på verandaen kan de i alle fall ikke steike skiver over bål.

Men tilbake til vanens makt. I dag oppdaget jeg hvor godt det er å sitte her og spise, fredelig (vel, det er det inne også), skogen suser (bare lytt, den suser). Jeg tok meg i å sitte og lytte til om jeg hørte elvene Duolbá og Čoardá der de kaster seg ned fjellet på den andre siden av myrene her. Om våren høres de godt. Men denne sommeren har tatt elvelyden – for tørt, for varmt, for lite vann i elvene! Jamre, jamre!

Denne gangen har jeg bestemt meg til å ikke mæle et ord om å flytte inn å spise og på den måten se hvor lenge vi spiser her ute når jeg ikke maser. Vi har pleid å måtte slenge på oss ytterklær på den siste tida. Men grensen har gått med votter. Da går vi inn fordi jeg nekter å spise. Nå skal det bli en annen dans. You wait! Jeg skal spise omså ulldottene fyker og ikke orde om noen forflytning. Så ser jeg hvem som går inn først.

Vanens makt, ja. I dag tenkte jeg for første gang at det å spise her ute er kjempehyggelig. Da skjønner man at ikke alle mine vaner endrer seg fort, for jeg har spist her ute i i alle fall 20 år.

Jeg oppdager iblant at gamle vaner (uvaner egentlig) stikker hodet fram, og der de før ble oversett, blir de nå korrigert hardt (vel, hardt er et relativt begrep). Jeg prøvde også mens jeg spiste å trekke skillelinje mellom vaner og uvaner, men fant ingen god definisjon. Vanligvis pleier jeg google slike ting, men verandaen har ingen PC, og da ble det ubesvart.

Tips meg gjerne på hva som er en vane og hva som er en uvane, gjerne også på hvilke eventuelle uvaner som kan tolereres. Jeg undres også over hva som skal til for at en vane blir en uvane og hva som skal til for at uvaner aksepteres som vaner.

Høres

domanterener