Luksusklaging

Jamre, jamre!

Dette blir en økonomisk minusmåned av rang. Forsikringen på bilen er kommet, reiseforsikringa likeså, jeg skal reise i bryllup til Polen, så der blir det selvsagt å rulle ut i reise og diverse, pluss at jeg har lovet, dumsnill som jeg er, å betale leiebil i Polen. Så skal jeg selvfølgelig handle der, og jeg har utgifter til hus, mat og strøm, jeg som alle andre. Ok, ok, de siste utgiftene er forholdsvis nøkterne. I tillegg skulle jeg gjerne hatt noen ekstra utgifter som forbruket kjærring og unger har, men det har jeg dessverre ikke.

Jamre, jamre!

Vi har slitt i nesten en uke – nåja, en halv uke for å være nøyaktig – med det nye programmet. Ikke alt er like enkelt og går like smurt. I dag måtte vi ringe Olav i Sandane for ekstern konsulenthjelp da tre av oss ikke fikk til elektro-dressen. Den fjerde av oss lå tålmodig på patternbordet mens de andre tre knøvlet med dressen, og da de til slutt ga opp og ringte Olav, var han på patternbordet glad. Spørs om Olav var så glad. Han måtte veilede mamma, pappa og Araya gjennom det, og det klarte han flott trass i at de ikke tok ting med en gang, og nabobygdas sauer samtidig brøt seg friskt inn. Nå gjenstår kun ett, og det er å bestille inervention table, men noen driver og sjekker typer og priser i det uendelige og har krav til at det skal svinge lett.

Som nevnt var vi på Family Hope i Danmark, noe som var vesentsforskjellig fra det å møte i Philadelphia, men det skal jeg ikke på grunn av husfreden berøre her. Jeg sier bare ett: når vi møter i Philly tar vi med oss supplements og detox for halvåret, en koffert til det. I Svendborg kunne vi ikke det, så pappa som er leder for avdelinga for supplements og detox, har jaget opp Nordic lab på mail.

Selv om vi ikke hadde suppements og detox med oss fra Danmark, hadde vi et kolli med noe annet. Matthew Newell hadde kommet over et supert åleunderlag, mykt og samtidig passe glatt. Det ble solgt i København, og frøken GPS loset oss til den butikken den dagen vi reiste heim. Følgelig hadde vi et kolli som lignet en rull golvbelegg. Det gikk greit å få den heim. Moroa begynte da den skulle tilpasses åleområdet mitt. På grunn av husfreden sier jeg ikke mer enn at en av oss i siste øyeblikk klarte stoppe to av oss i å spikre det ned i golvet med firtoms-spiker. Men rett skal være rett: det er godt å åle på det.

Tenk at det bare er en uke siden vi reiste heim fra Danmark. Den første monarken av det fjelløse landet ble min venn og beskytter. Han holdt sin ene hånd over oss, og den andre handa holdt han over den himmelske dusjen slik at vi hadde et supert opphold i landet hans. Den dagen vi var kommet oss i leiebilen for å kjøre til Kastrup, tok han vekk handa over dusjen, og det pøste ned, men vi satt tørt og godt i bilen, og det visste han nok. Det er sikkert også han å takke for at jeg for noen dager siden fikk en mail fra en avis på Fyn med spørsmål om jeg ville redigere Danmarks-bloggene mine til en kronikk.

Neste fredag reiser vi til Polen. Lille Magda og Juozas gifter seg. Vi gler oss til å treffe igjen Magda samt møte familien hennes og Juozas og hans familie.

Da setter jeg punktum. Jeg er sulten ettersom jeg ikke spiste noe særlig middag. Fisk er godt, men den jordbæra vi har i kjøleskapet er også godt, og jeg har spart magen til det.

domantrener