Mange ting har iboende årsaker man ikke ser fordi man ikke ser skogen for bare trær. Et eksempel på det er penger. Penger er ikke bare et betalingsmiddel. Den ene iboende egenskap er den makt den gir for noen eller den følelse av velvære den gir for andre. For meg det siste. Jeg liker å ha penger på bok og i lommebok.
Da jeg før domantreninga ikke ante om jeg hadde penger eller ikke trodde jeg at det ikke var for meg å vite det. Dumme skal ikke vite alt. Jeg visste jo at jeg sannsynligvis hadde mer enn det jeg hadde i lommeboka, men der stoppet det. I oktober 2004 etter at mamma og pappa hadde vært på foreldrekurs på Domaninstituttet, kom svarkortet i bruk, og jeg kunne kommuneseire ved å peke på ja, nei, vet ikke og kanskje. Det ble en ny verden for meg, og med svarkortet kjøpte jeg i oktober 2004 Berlingoen. NAV hadde bevilget delstøtte til bil, og resten måtte jeg finansiere sjøl. Jeg kan enda huske hvor sjokkert jeg var over at jeg hadde så mye penger på konto at jeg betalte ut bilen og enda hadde en del igjen. Da var det kanskje ikke sant at foreldrene mine tok pengene mine? For første gang satte jeg spørsmålstegn ved noen ”sannheter”, men bare ved noen. Enkelte ”sannheter” levde lenge. Ennå har jeg perioder der gamle ”sannheter” popper opp. Men da presser jeg dem videre ut og sørger for at de ikke kommer inn igjen – håper jeg da.
domantrener
I dag var Mashas siste dag her før hun tar tre måneders ferie i Russland. Ferie! For en heldiggris. Vi skal ta to uker ferie i slutten av juli. Da skal vi til Family Hope Center i Danmark og ta noen feriedager i tillegg. Så kommer Markomeannu-uka. Da tar vi alltid fri.
Jeg vet jo at en lang ferie ikke går uten at man har et ferieprogram- om jeg kan si det slik.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar