Enkens skjerv

For noen år siden var jeg en ivrig leser av Bibelen som et ledd i min søken etter det andre hadde lært mens jeg puslet med mitt såkalt tilpassede opplegg – som for så vidt var godt og godt ment, men som ikke skaffet meg det man kaller allmennkunnskap. Men altså, på den tida leste jeg mye om emner og fag man har på skolen generelt. Jeg leste blant annet bibelhistorie, kristendomsbøker. Det var så interessant at jeg begynte å lese Bibelen, og begynte meg GT. Det ble antiklimaks. Guden jeg møtte var jevngjerrig og krigersk, syntes jeg, og urettferdighetene han aksepterte og foretrakk var vanskelig å forstå. Både Kain og Abel laget offer til ham. Og han valgte Abels offer. Var han virkelig nødt til å velge? Det var da ikke så mange som oftret da, på den tida da Bibelens første mennesker levde på denne kloden. Man fikk brodermord, og Kain ble fordrevet. Jakob lurte Esau – og Jakob ble helten. Jo da, ok, det er noen som ble akseptert for det de gjorde positivt, men det ble overskygget av den krigerske og urettferdige auraen GT formidlet til meg. Så det ble med GT lenge før jeg en dag etter råd fra noen av de frivillige begynte å lese NT. De mente det var der man skulle danne seg et bilde av Gud. Jeg leste, men auraen fra GT hang med og skygget, så jeg dannet meg egentlig ikke noe bilde, og jeg sluttet å lese NT.

Så en dag hørte jeg noen si Enkens skjerv, og jeg begynte å grave etter det jeg husket om det. Det er en meget god lignelse eller eksemplifisering. NT har faktisk mange gode slike anskueliggjørelser av en moral. Enkens skjerv er en gave som i seg selv kan anses av andre som uvesentlig, men som betyr et stort offer for den som gir den. Slik blir den et meget vesentlig tilskudd.

En annen lignelse er de talenter man har fått utdelt og som man skal forvalte. Jeg for eksempel har ikke fått mange talenter hva det fysiske angår. Noen dager sliter jeg med å forvalte disse mine talenter. Andre dager gidder jeg ikke det. Noen dager gjør jeg for eksempel åleprogrammet på full bruk av talentene. Andre dager gidder jeg ikke. Men heldigvis har jeg noen som påser at jeg ikke får grave mine talenter ned i en åker. Nå er det jo andre ting man med fordel kan grave ned i en åker. Sennepsfrø for eksempel. Men talenter? Nei.

domantrener

Denne pinsehelga har stått i nevrofeedbackens tegn. Haldor fra Smartbrain i Oslo kom seint fredag kveld. Lørdag begynte han å sette opp det nye nevrofeedbackprogrammet- Lørdag ettermiddag prøvde Ivan og jeg det, og i dag mamma og pappa. Vi pleier alle prøve et program der det er mulig. Vi har da en hette på hodet og fyller gele i hettas inngangshull. Da må man pirke med en sprøyte for å få vekk hår og komme ned til hodebunnen. Mamma surket over at pappa pirket så hardt at det ble hull i kraniet, og hun skjønte ikke hvordan jeg klarte det. Vel, det er litt hardt, emn må-ru så må-ru.

Når vi får gjester utenom Nord.-Norge har vi en nesten standard meny. Torsketunger (fiskekaker for de med ensidig smak), gomba (kjøttkaker ditto), kaffeost (neskaffe blanko om man vil). Så også nå. Vi er vant med at mange velger fiskekaker og kjøttkaker. Men ikke Haldor. Og heller ikke Kristin med familie da de var her i februar.

http://www.smartbrain.no/