Gjerrig? Absolutt ikke! Niks, nei, njet, hapana, in. Jeg er ikke gjerrig. Det må være lov å ikke bruke penger i ørkesløs ville uten å få høre ord som gjerrig, gnien, knipen, påholden, knuslet etc. Jeg erstatter alle de orda med sparsom. Jeg er sparsom og bruker bare penger til nødvendige ting. Til dette er det to unnatak. Det ene er når jeg går bananas et eller annet sted. En gang var på bokhandelen på domaninstituttet. Da kjøpte jeg til og med bøker om musikkinstrument. Flause, flause og takk og pris for at hun i skranken til Lufthansa i Philadelphia valgte å ikke se vekta på bagasjen da hun hørte alt vi dro oss fra supplements, bøker, utstyr etc. Neste gang jeg gikk bananas var på Camden market i London. Jeg er enda skjelven ved tanken. Det som i skrivende stund gjør meg enda mer skjelven er at jeg føler et sløseras være om døra. Kanskje blir det i Danmark i juli. Eller en annen gang. Jeg trenger å fornye treningstøyet mitt pluss, pluss, pluss.
Så er det når unødvendige nødvendigheter presser seg fram. Jeg går en dag pr. uke til tannlege for å venne min stakkars hjerne til å gape med glede i den stolen. Jeg vil forresten se den som gaper med et smil der mens boret blinker fandenivolsk til en. Men der går jeg altså ukentlig og forbruker aktiva til å gape til boret. I tillegg har andre ting kommet på. Noe må skiftes på bilen. Jeg sier bare: En ulykke kommer sjelden alene. Eller for å si det som Elling: Når Fanden skiter, skiter han i dunger.
Det er merkelig med enkelte ting andre har sagt. Enten fester det seg hos en sjøl og blir liggende oppe og surre og vente på en anledning til å bli brukt på nytt. Som Ellings talemåte. Eller det fester seg hos andre som bruker det i tide og utide. Som for eksempel Luthers «Her står jeg og kan ikke annet». Eller Per Gynts: Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal det jamres. Professor forhenværende utdanningsminister Hernes har smidd i hop flere bøker med talemåter. Han kaller det lover med særlig vekt på tingenes iboende djevelskap. Murphys lov: Hvis flere ting kan gå galt, går de galt i den verst tenkelige rekkefølge.
Så har vi lokale ordsmeder på talemåter. En talemåte som blir brukt for å eksemplifisere at man skal nøye vurdere hvilke handlinger somn skal passe til en gitt situasjon, hører jeg iblant. En kvinne, la oss kalle henne Åse, var kjent for å være uforferdet og tiltaksrik. Under krigen ble en kjenning av henne tatt i forvaring av tyskerne i Bogen, noe Åse ikke syntes om. Hun hyrte seg med sin geiteskinnssekk og la i veg til Bogen for å forklare kommandanten at han måtte la hennes kjenning slippe fri straks og på øyeblikket. Det hører til historia at hun før det hadde argumentert seg til topps i det tyske systemet der. Kommandanten var derfor passe irritert da hun sto foran ham, liten og senet med geiteskinnsekken på ryggen. Kommandanten sa bryskt: De er klar over at jeg kan få Dem skutt på øyeblikket (vel, jeg vet ikke hva slags norsk han hadde).
Skyt berre du, sa Åse, men du vinn ikkje krigen ved å skyte ei finnkjerring. Åse levde lenge etter krigen.
Man skal nøye vurdere hva man vil bruke kruttet sitt på.
Har dere noen yndlingstalemåter, enten fra litteraturen, fra ukjente celebriteter – eller helst og gjerne fra lokale ordsmeder, så hører jeg gjerne fra dere.
domantrener
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar