søndag 13. april 2014

Matthew Newell, clearence og kaffeabstinens


Som nevnt gikk det som Mattew Newell forutsa. Energien kom tilbake, og fredag dro vi til det homeopatiske apoteket for å kjøpe de homøopatiske remediene dr. Bernardo hadde foreskrevet meg, pluss selvsagt kjøpe inn annet som for eksempel masse arnikasalve i store bokser - som om det ikke finnes andre steder, og man bunkret som om Borkskogen skulle komme i en isolasjon. At det er halve prisen av norsk pris er nå en annen sak.

En annen sak er det også at jeg bunkret 20 tuber traumeel. Men jeg er økonomisk anlagt og gjorde det for den halve prisens skyld. Ok. Ok så er kanskje de andre to også økonomisk anlagte. På facebook kan man se at fotografen har begynt å komme ut av transen etter clearinga, for hun tok bilder på dette apoteket.

 

Da vi dro heimefra mente vi å legge blomster på Glenn Domans grav. Han døde i fjor høst, og vi pleier tenke at han er hjerneskaddes Nelson Mandela. Eter ham har det kommet flere, men han gikk først og laget farbar vei. Følgelig dro vi fredag fra apoteket til Domaninstituttet for å spørre hvor han var gravlagt og om vi kunne få legge blomster på grava hans. Vi traff først Douglas Doman, og han kunne fortelle at hans far etter eget ønske var kremert og aska spredd. Han ville ikke ha noen grav. Douglas fortalte at Rumiko muligens ikke hadde forlatt ennå og ba oss gå ned på klinikken og se etter henne.

Her må jeg lage en innskytelse. Som alle vet er det noe spesielt med første gang og første person. Læreren i første klasse for eksempel, får ofte en spesiell plass. Så også med Rumiko. Hun var den første for meg da vi begynte med intensiv hjernetrening. Hun ble min advokat i fire år og vil alltid ha den plassen i mitt hjerte.

På klinikken viste det seg at Rumiko hadde dratt, men ville være tilbake ca. 9.30 neste dag. Vi traff Susan Aisen som ba oss så hjertelig om å gå opp på matsalen og spise middag.

 

domantrener

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar