Nylig
har man opplevd at man på offisielt norsk politisk høgt hold valgte å slikke
kinesernes fotsåler i stedet for å ta i mot fredsprisvinner Dalai Lama på en
verdig måte. Heldigvis hadde sametingspresident Aili Keskitalo både politisk
folkevett og politisk mot og tok i mot Dalai Lama profesjonelt og verdig.
Nå
har man avviklet en fotballkamp mellom Norge-Russland der norske homofile ville
entre tribunene med deres regnbueflagg, men fotballforbundet nektet. De var
nemlig opptatt av å slikke Putins og Russlands fotsåler. Heldigvis hadde man
der også en Aili Keskitalo. En byråd grep inn og viste til at man i Norge har
ytringsfrihet. De akutte politiske utfordringer i Europa i dag ligger langs
grensen til Russland, men man kan kanskje ikke forvente at Fotballforbundet
skulle være med på å markere etiske grenser. De skal jo løpe etter ballen.
Og
nå skal stakkars Brasil, som riktignok har en raskt voksende økonomi, men også en raskt voksende
fattigdom, arrangere fotball VM 2014. Så leste jeg at det internasjonale
forballforbundet er misfornøyd med arrangementslandets forberedelser. Ting gikk
både for seint og for lite elegant. Byen Rio må selvsagt tilpasse seg krava, og
ca 50 000 fattige tvangsflyttes for å gi plass til arrangementet. Det
protesteres for døve ører. Men dette er
ingenting mot det som venter i 2016 når Brasil skal arrangere sommer-OL. Gutta
i IOC er allerede begynt å bli nervøse og har jammen sendt egne eksperter for å
få fart i sakene, eller vel, ansetter eksperter for å piske. Nå er det uklart
hvem som skal betale disse ekspertene, vel, egentlig er det vel ikke uklart, for
IOC vil ha mest mulig uttelling av arragementa, og det er ikke
idrettsprestasjoner det her er snakk om. Rios tøffe ordfører sier IOC stiller
for mange krav. Han regner med at IOC kommer til å surke hele veien, for han er
ikke innstilt på å yte mer enn høyst nødvendig for få arrangementet i havn.
Her
er en som ikke slikker skosåler.
Så
leser man samtidig at Davos, Munchen, Stockholm og Krakow har hoppet av
IOC-karusellen mens farta ennå ikke er så stor. Man kan komme helskinnet fra et
hopp. De har altså trukket sine søknader til vinter-OL - 2022. Høvelig for dem
her på berget som slikker tunga sår og rød for å få den samme vinter-OL.
Akkurat
nå kommer jeg på at jeg ikke vet om IOC har lyktes med å få det norske
kongehuset med som gissel eller gallionsfigur, alt etter som man ser det. De
prøver nemlig det, luringene. Sist jeg visste noe hadde Kongen sagt nei. I 1940
sa også vår daværende konge nei, og nasjonen fulgte ham. Så gjenstår det å se
hva som nå skjer.
Idretten
profilerer seg som en sunn sjel i et sunt legeme, men for meg synes mye av den
å være en usunn sjel i et antagelig sunt legeme.
Nå
må jeg understreke at det ikke gjelder idrett på det nivået man ikke ser på TV.
Her stabler ingen gullklosetter under rompa på lederne. Idrettsutøvernes selger
lodd og driver arrangement. I alle fall var det slik før, i alle fall i de to
åra jeg ble klubbmester på ski i Fjell Skilag. (Ha, ha det visste dere ikke, hva?) Jo da, to år på
rad, og i en eksklusiv tilpasset løype gikk pappa og jeg på ski med plass til
to. Jeg tror vi har bilde av det, men det ble ikke noen gullkantet avtale på
verken pappa, meg eller de andre som har stått på for sunn sjel i sunt legeme.
Det kan se ut som om den usunne sjela sniker seg inn dess høgere nivå idretten
har, som fotball-VM og OL.
Så
kjenner jeg i alle fall en av en annen type idrettsutøver. Han samlet sponsorer
som sponset hver meter han gikk, og pengene gikk til et barnehjem i Manila. Jeg
fikk forespørsel om å delta og heiv meg på. Mener å huske at jeg sponset 1
krone pr. meter han gikk i sin domantrening og kalkulerte at ut fra den
tidsperioden jeg skulle sponse ville det bli et par hundre kroner. La så den
luringen i vei og gikk og gikk, og da perioden var over, var min andel løpt opp
til flere tusen kroner, men med handa på hjertet; det var penger jeg likte å
betale. Han er et godt eksempel på en idrettsutøver med en sunn sjel i et sunt
legeme.
For
en del år siden hadde vi et besøk som ennå i dag som en meget godt voksen mann,
husker et skoleskirenn han deltok i. På den tida hadde man visstnok årlige
skoleskirenn. Besøket vårt gikk i 4. klasse da og var etter det jeg forstod
kjapp på ski. Man konkurrerte klassevis og etter kjønn. I 4. klasse var det tre
gutter og to jenter. Besøket vårt startet som nr. 3, sist, i gutteklassen, og
han kom i mål før de to medelevene sine. Det skal ikke store logikken til for å
skjønne at han måtte bli nr. 1 av de tre.
Men
så enkelt var det ikke. Da resultatet kom, samme dag naturligvis, var han nr. 3
med de to andre som nr. 1 og 2. Han protesterte og sa at siden de to startet
før ham og han kom i mål før dem, var det klart at han var best. Men neida.
Tidtakeren sto på sitt. Besøket vårt forble på 3. plass. ¨
Det
hører med til historien at de andre to guttenes familier var gode venner med
tidtakeren.
Hørte
jeg noen nevne korrupsjon i utviklingsland og i innvandrermiljø?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar