Putetrekk, værtrekk og andre trekk

For en nedtur og så helt uventet. Jeg ble tatt på senga. Altså etter en alminnelig hard dag foreslo jeg at vi skulle ta oss en halvtime ved bålet – som vi gjorde før vi spiste min yndlingskveldsmat, vafler. Jeg var mentalt forberedt på en koselig avslutning på tampen av dagen med victor-reader som leste oss i søvn. Og så sier pappa helt uventet at han skal gå og gjøre den helvetes trykktanken klar for nå er det ikke så glovarmt i været. Slik det har vært før, har det vært for varmt å gå u hyperbaric.

 Jeg hadde egentlig en mild og fønvindaktig blogg klar da trykktanken ble annonsert akkurat så bombastisk som pappa kan gjøre det. Men alt forsvant i sjokket.

 Her skulle jeg blogge litt om gutteturen pappa, Einar og jeg skal ta. I år deler vi opp ferien som vanlig, og siden det ikke er Márkomeannu i år – den uka pleier vi ta ferie – tar vi det fra 15. juli og ca en uke. Siden det er guttetur skal mamma rydde garasjen mens vi turer. Den har ikke vært ryddet på 4 år, så det er godt hun har noe å holde på med mens vi turer rundt i Lofoten, Værøy og Røst. Hun sier hun gler seg til å rydde i fred og ro, og det er ikke grunn til å tro noe annet.

Dager senere

Alle som stusler og steller med politikk, vet at lokaliseringer føder hard debatt. Det er et trekk ved det. Nå er forhandlingene her i skogen over hva angår lokalisering av frokost en sur lørdags morgen. Jeg er gått over i en sit-down streik og sitter i sofaen med bloggen. Så får det heller rive i magen, men akkurat i dag er den dagen jeg ikke akter å la magen styre politikken. Det kan være så mye dekket på til frokost ute på verandaen som det vil. Jeg sitter her og har stakkars Jeppe på Bierget i frisk minne. Dere husker han som fikk noen slanter av kona og ordre om å kjøpe såpe. Men veien gikk forbi Jakob Skomakers hus, en skomaker som ikke bare fikset sko, han fikset også øl. Dit hadde Jeppe lyst til å gå, men ryggen husket ennå riset til kona sist han var der, så ryggen holdt igjen. Men så kom føttene på parti med magen, og inn bar det med ham. Det jeg ikke skjønner er at han ikke gikk til sit-down-streik. Vel, egentlig skjønner jeg det på et vis. Man vet jo at er man tilstrekkelig undertrykket, eller la oss kalle det oppdratt av overmakta, så applauderer man alle utspill fra den kanten. Det synliggjør bare hvor undertrykt han var. På en skala fra 1- 10 vil jeg si 7. Var han kommet til 10, ville ikke føttene fått ham inn til Jakob Skomakers kombinerte verksted og bule.

Jeg innser at det er mange momenter jeg ikke kjenner. Kanskje var Jeppe i tillegg til fordrukken en råttstokk av en mann, og Nille pisket ham i vei til det hun fikk pisket ham til. Kanskje var Nille egentlig en person som gjerne ville danse mazurka, men livet bød henne opp til en annen dans. Hva vet jeg. Det er litt for enkelt å bare si at alle vet at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor. Det gjelder jo også Nille. Alle vet at Nille gneller, men ingen spør hvorfor.

Nå rotet jeg meg igjen ut på de mentale vidder. Sånn rent fysisk er jeg ennå i en sit-down-streik og beveger meg ikke noe sted før maten er her jeg er og ikke ute i nordavindenstrekken. Vanligvis er jeg en tålmodig og samarbeidende person som strekker seg langt for husfreden. For eksempel spiser jeg uten å kny – vel, uten for mye kny – det som serveres av underlige tillegg til alle måltider bestående av noe kjørt i food prosessor. Til nå har jeg, antar jeg, spist meg gjennom diverse som vokser der vi før hadde potetåker + andre steder.

Men nå er nok nok. Jeg kan spise alt det rare, men nå krever jeg et måltid med et minimum av plussgrader uten sur vind.

Hva angår morgendagens middag som jeg antar skal være ute ved bålet, har jeg ennå ikke valgt aksjonsform. Jeg må først se om det blir nødvendig med aksjoner. Kanskje blir det såpass varmt at man kan spise ute uten den saueskinnspelsen jeg arvet etter min gudfar-onkel som jobbet på Svalbard og brukte den tidvis der, antar jeg. Jeg er arkitekten bak at vi i morgen har hyggelige middagsgjester. Einar og Unni kommer. Derfor opptar morgendagens værtrekk meg.

Det er litt merkelig det der. I min diagnose står det bl.a. ”autistiske trekk”. Autister er vanligvis gløgginger uten de generelle sosiale antenner og uten sosialt samspill. Det gjelder ikke meg. Derfor undrer jeg meg litt over dette med autistiske trekk og hva nevrologen kan ha ment i de to timene han observerte meg på dagsenteret. Nå furtet jeg riktignok da han var der. Hvem ville ikke ha gjort det, må jeg nå bare spørre. Noe annet er at han burde såpass skolert uti diagnostikken at han inkluderte reaksjoner på hans blotte nærvær.

Dæsken, der kom jeg på en historie jeg har hørt, og nå blir det visst en digresjon fra digresjonen. En heimedøpt unge var til dåpsbekreftelse i Skånland kirke da hun var 8-10 måneder. Det foregikk ikke uten høglytte og langvarige protester. Til slutt sa presten oppgitt: - Hvorfor gråter barnet? Gudmora svarte kontant: Ho e jo redd dæ, må du forstå. Vel, egentlig hadde gudmora en god nordnorsk avslutning på sin setning. Det er derfor den ennå huskes.  Men den tar jeg ikke med her. Klart en såpass gammel unge er redd en svartkledd framtoning et fremmed sted. Utrolig nok hadde ikke presten att dette med i sin helhetsvurdering av situasjonen.

Digresjonen over. Tilbake til forrige digresjon og de autistiske trekk nevrologen brakte inn. Nå er jeg jo sosial som en sosial-ist, så jeg antar at det trekket ikke kunne ha vært et dynetrekk. Kanskje et putetrekk, og da av de minste til bruk for små sofaputer etter kanskje en babypute. Hva vet vel jeg hva han hadde og har i bagasjen når han ferdes rundt. Det er et trekk ved nevrologer at de har et trekk.

Digresjonen over. Tilbake til sit-down-streiken som jeg antar snart er over pga:

1)    Hertingene kan være bløthjertet

2)   Jeg streiker uhyre sjelden, og det forsterker nok viktigheten av min sak

3)   Noen lock-out frykter jeg ikke

domantrener

PS: denne bloggen ble lengre enn jeg hadde trodd, vel, i alle fall hva fasilitator hadde trodd, og atter en gang måtte jeg høre om …

-         her ble det bråstopp for alle mine digresjoner og desslike.