D-dagen, Dyret, Diversiteter og Davidstjernen

Da er det 6. juni, en dag med store merkelapper eller hva det nå heter når man legger huskeliste i favoritten på internett.

6. juni 1944 gikk allierte tropper i land i Normandie, og i dag er det stort jubileum der. 6 er også Dyrets tall i Bibelen, 66. Som for meg er 6.06.. Da feirer Bibelens Dyr sin dag. Også vi her i skogen feirer uten at vi har noe dyr å

feire, og uten at den vi feirer er med på det. Men det er slik at en ekte 68-er fyller 68 i dag. Og hele Sverige flagger for det. For jeg vil tro at de neppe flagger for Dyret, men hvem vet egentlig med de frigjorte svenskene.  Det kan jeg trygt si som har minst ¼ av genene fra Sverige og iblant kjenner disse genene herjer i meg, som gener vanligvis gjør. Det er det normale og det som er deres oppgave, antar jeg. Men tross alt tror jeg ikke svenskene flagger for Dyret. Mine ¼ svenske gener sier det tydelig. Så er det invasjonen i Normandie. Flagger de for den? Tja. Nå var jo ikke svenskene med der. De gjorde svenske av seg. Mine ¼ gener er i litt tvil hva just det angår, men jeg velger å tro at noen av flaggene i Sverige er for Normandie.

Så må jeg i parantes si at alt har mange sider. Livet er som en rubix-kube og har mer enn de seks sidene man i øyeblikket ser. Bare prøv å dreie på den. En av sidene er at man fra Norge kunne rømme over til Sverige og søke asyl der under krigen. Så får heller alt det andre være. Jo da, jeg tror avgjort at en del av flaggene som i dag vaier i Sverige er for Normandie. Så vaier nok noen fordi det er Svenska Flaggans Dag. Og lanskje noen for Bjørn Borg som fyller år i dag. Men de aller fleste vaier for at en sta, pågående, viljesterk på rette steder, gir blaffen andre steder 68-er fyller 68 år i dag. En sta jævel som sammen med en annen sta jævel som er et år eldre, så likt til å starte et krevende opplegg for 9 år siden. Takk og pris for det.

Gratulerer

Selv om jubilanten ikke vil vite av feiring og oppmerksomhet, har hun invitert til bacalao rundt bålet i ettermiddag. Så gjenstår det å se om gjestene oppdager at det er en slags feiring det der.

Anka, pappa og jeg har nå gitt blaffen og gjør som vi vil. I går kveld spiste vi bursdagskake. Intet smaker så godt som på-forskudd-mat. Julekaker for eksempel er best før jul. I morges har vi hatt gavedryss. Anka hadde kjøpt en spesiell handduk, og det var bra. Den er ulik resten av våre utvaskede handduker. Nå kan det kanskje bli slutt på mistanken om at pappa og jeg sånn i farta har tatt hennes handduk. At det går an! Er man så redd for det, får man gjøre som man gjør med det man er redd for; låse det inn i den safen vi ikke har. Men nå har hun en handduk ingen kan unnlate så se er hennes, så da blir det kanskje ørfred, for pappa og jeg kan tydelig se forskjellen. Nå lover jeg ikke at vi ikke sånn i farta kan ta feil…

Pappa og jeg hadde også fikset en gave. Vi har i årevis hørt at jubilanten har vært jøde i et tidligere liv og kjenner seg igjen i deler av kulturen, så vi slo til med en Davidstjerne. Jeg tror ikke det var skuespill at hun ble glad for den.

Men nå er min tilmålte skrivetid over, målt ut som den er mellom masker, gass, voice, sound, bodytalk, short-time og what so ever, så jeg sier foreløpig Hei sitten o9g går over i andre deler av min arbeidsdag.

domantrener

Da er det blitt kveld. Bålet er slokket. Ting ryddet inn i lekehuset som nå fungerer som bål-lager.

Og det ble som jubilanten ønsket det, en fredelig feiring rundt bålet med god mat og gode venner.