En blogg om skit og ingenting

Jeg aner ikke hva jeg skal blogge om. Men å skrive er som en drift for meg. Eller kanskje man skal si det er som oksygen. Det er noe du bare må ha, det holder en i live.

I dag – siden vi har en litt annerledes dag – er det himla fristende å blogge uansett om man har noe å fare med eller ikke. Jeg forholder meg til talemåten eller skal jeg si ønsket: Den Gud give et embete, give han forstand. I mitt tilfelle betyr det: Den Gud give en penn, give han noe å skrive om. Først trodde jeg det var så enkelt som at når gud ga noen et embete, ga han også forstand til den som skulle skøtte dette embetet. Det var utrolig naivt og korttenkt av meg. Jeg brukte dette i en tidligere blogg i den betydningen, men heldigvis kommenterte Svein det og sa at det var: Den Gud give et embete, måtte han give samme person forstand. Det er noe helt annet og ganske så logisk. Nå trur jeg ikke dette alltid er fulgt, antagelig fordi det ikke er Gud som sprer embeter rundt til kreti og pleti. Dog må jeg si at det i embeter blant mange også finnes forstand.

Her må jeg hoppe av denne tråden for en stund mens jeg vurderer hvordan å fortsette den slik at sensuren ikke trår til. Saken er at man bare skal se seg om, lese aviser og høre på nyhetene, så ser man at det ikke er automatikk mellom embete og forstand. For eksempel er det i min familie en sterk historie om en privat persons (for å si det rundt) møte med en prest + uforstand, men dessverre kam ikke den historien fortelles her, sensur, you see.

Selvsagt er det en definisjon av både hva et embete er og hva forstand er. Jeg er den siste til å tørre prøve meg på en definisjon av forstand, og hva embete angår, har jeg bare en definisjon som er min personlig: Makt. Embete er makt. Makt, mulighet og vilje. Makt til å hjelpe, mulighet til å hjelpe og vilje til å hjelpe. Og har man ikke fått forstand utdelt sammen med embetet, kan det bli makt til å påføre andre avmakt, uvilje, vrangvilje og absolutt ikke vilje til å hjelpe. Da er man slik jeg ser det i en situasjon der makt korrumperer. 

Jeg vender tilbake til dette med at det at i systemet gjerne sitter folk med makt og vilje til å bruke denne makten positivt. I min relativt korte historie som domantrener (for meg føles det som om det er hele mitt liv og at det ikke var noe før) har jeg møtt både de med makt og vilje til å hjelpe og de med makt til og vilje til å skape avmakt hos andre.

Jeg har en tendens i mine blogger til å bli som Cicero som i det romerske senatet stadig vendte tilbake til den samme - at Kartago skulle ødelegges. Derfor nøler jeg litt med en historie jeg har vært med på å høre som to-tre åring, men som jeg selvfølgelig ikke husker. Den er en del av det jeg kaller felles familieminne. Send meg en mail fra cyber om dere ikke har hørt / lest meg fortelle historien om Per Borten og hans forhold til å bruke vett mellom paragrafene. Har man makt har man også makt til å bruke vett mellom paragrafene.

domantrener

PS. Jeg er sulten, men tar meg tid til en liten fysisk situasjonsbeskrivelse slik jeg ser det her fra mitt skrive-kammer, som er venstre hjørne av sofaen. I høyre hjørne av den samme sofaen ligger bøker jeg skal lese. På golvet står en eske med diverse jeg trenger nå og da slik at vi ikke må fly etter det hver gang. Jeg kan nevne at i den eska foruten en hårbørste noen torturerer meg med jevnt for å få blodsirkulasjon i hodebunnen,  er der også to grønne gummisticks. De hører med i ABR-programmet og brukes til å stimulere dannelsen av brunt fett i knoklene.

På bordet rett foran meg ligger aviser og magasiner, herunder siste nummer av VOF. En kurv på samme bord inneholder en stor menge uspesifiserte ting som ingen aner hva er, tror jeg. Jeg bare vet at der ligger timerne vi bruker + en zapper. Anja sitter og skriver inn bloggen på den andre sida av bordet. Foran seg har hun har en kopp med noe suspekt veganisk, jeg aner ikke hva. Da er det lettere med mamma sin kopp. Hun er som Reodor Felgen og går på svart kaffe. Foran meg står et glass med heimepresset frukt- og grønnsakjuice. Pappa er ikke her nå, men koppen hans - som mamma kaller veltepetter - står på bordet. Det er en gave fra meg, og pappa bruker den alltid. Det er en termos-kopp beregnet for å stå i ett stativ tror jeg, for det er smalest nederst og velter for et godt ord.

Ved siden av mitt skrivekammer/sofaens venstre side er et hyllesett, hvor vi har lagret nødvendige og unødvendige ting å ha for handa. Laptopen, laseren, forbrain, I-paden, light-writter … Mellom denne hylla og toseteren står et tøft sammenrullet matteopplegg vi bruker på ABM-trening, + noen løse gym matter for bruk på golvet. I den samme toseteren ligger akkurat nå noe som er uvanlig – vel, i den betydninga at det ligger ikke der hver dag: skinnsømarbeid. Noen holder på å reparere noe av skinn.

Da forlater jeg sofakroken og ser rett fram. Der står Smartbrain-opplegget med PC og høgtalere. På vinduskarmen ved siden av og under bordet der skjermen står, ligger en stor haug med diverse som pappa jobber med når det høver. Der ligger, ser jeg, bøker han leser i og bøker han bruker til å skjerpe hukommelsen. Suspekt alternativ litteratur. Der ligger også et Davvin-kurs. I kroken ved siden av har mamma etablert seg med sine «bibler», det vil si bøker om gress og anna uting hun henter inn og slik tar maten fra de husdyrene vi ikke har. Dessuten vet jeg at der ligger en korrektur på siste Qvigstad ordliste.

Så skråblikker jeg bortover til spisebordet. Der har pappa etablert seg med korrektur og annet på den ene sida av bordet, og Anja med gud vet hva på den andre sida. Inni mellom alt dette er det frosker av ulik størrelse samlet i ulike land. Jeg kan nevne noen sånn i farta. En stor frosk fra USA, en liggende lesefrosk fra Danmark, en frosk fra Russland og noen frosker jeg ikke vet hvordan har kommet til oss.

Dette var bare litt av huset – det jeg ser herfra.

Velkommen til oss!

PS II:

Pappa kom akkurat inn, og noe han sa skal jeg fan tute meg, surre litt rundt med i hodet og blogge om ved en senere anledning.