Jeg lover å kle av meg

Jeg lover å kle av meg for den som vil.

Det løftet ga jeg i dag da jeg lå på benken mens ABR-sjefen Leonid Blyum undersøkte meg. ABR jobber med kroppens strukturer og hulrom, og skal man se forandringene, må jeg enten kle av meg eller man må observere bevegelsesmønstre. Bare meld dere på.

Det er onsdag kveld, og jeg er kommet til Oslo og rett til session hos Blyum. I morgen har vi nytt program som legges etter legges etter Blyums gjennomgang. Støtet legges nå mot beina. Der jeg lå på benken og nøt Blyums overraskelse over blant annet bevegelig pelvis, tenkte jeg på ABM-practioners i Danmark som har jobbet med bevegelighet i nettopp pelvis . ABR og ABM er sammen krutt. Blyum gratulerte Team Magne i handa. Det er uvanlig. Han gratulerte også meg der jeg lå på benken og betraktet taket glad og fornøyd. Jeg gratulerte meg sjøl med at jeg har slitt og slept meg over på Instituttet for å trene. Noen dager med lyst, noen dager med tja tja og noen dager med ulyst.  Men jeg gratulerte inne i meg mest meg sjøl med at jeg har de hertingene jeg har. Jeg vet at uten dem...

Vi kjørte i morges  før fanden fikk på seg komogene fra Ørredfiskeriet til Kastrup. Avstand 45 kilometer meldte frøken GPS. Altså omtrent en like lang strekning som fra Borkskogen til Harstad. Den smeiser vi på under timen. Altså skulle vi i teorien smeise til Kastrup på mye kortere tid ettersom det er motorveier nesten hele fram. I teorien. Da vi parkerte på Kastrup for å lempe ut bagasjen før vi leverte leiebilen (vel, mamma, meg og bagasjen og pappa og leiebilen) hadde det gått nesten 2,5 timer. Årsaken: 1): Inn mot København var det DEN køen. Da hjelper det lite med motorveier når farten ofte ligger mellom 0 km/t – 20 km/t. Årsak 2): Frøken GPS sendte oss gjennom byen til Amager der flyplassen ligger. Men always look at the bright side of the life. Der vi stod eller sneglet oss langs motorveien med tre filer i hver retning som forsynte oss med avgasser, tenkte jeg på en artikkel jeg har lest om hvordan den norske bruken av stearinlys i utide forurenser og spyr ut CO2. Jeg sier ikke mer. Jeg observerte også at vi var en av de få bilene med tre stykker i. Noen var to i bilen, mange avgasset alene. Så kom vi inn i bykjernen. Motorveien hadde selvsagt tatt slutt. Nå ble jeg helt satt ut av å se i praksis det jeg sånn teoretisk visste. Danskene er et syklende folk. Jeg var søkke imponert over den mengden som syklet. Aldri hadde jeg ett noe slikt. Der bilene slet seg fram eller stod, freste en enorm syklende horde forbi uten å avgasse. Tommelen opp for danskene sier jeg bare.

 

domantrener