Man sier
at ting har minst to sider, at man skal betrakte en sak fra minst to vinkler.
Det tror jeg er feil og en dårlig måte å betrakte en sak. Man må betrakte en
sak i sirkel. Det vil si at man forflytter seg grader for grader sirkelen
rundt, og for hver forflytning, betrakter man saken som ligger i sentrum av
sirkelen – såklart. Da får man et delvis bilde av saken – på dette vertikale
planet. Men jeg våger den påstand at om man hever seg – la oss si 100 meter opp
i luften – og da utvider sirkelen for deretter å gjenta samme observasjon ved å
forflytte seg grad for grad, vil man få et overblikk over saken og de
omliggende ting som anrører saken.
Og
naturligvis må man bevege seg tilsvarende lengde nedover og utvide betraktingssirkelen
derfra også. Same prosedure. Da kan man begynne å si at man har grundig sett på
og satt seg inn i saken.
Hvorfor
denne epistelen en tidlig onsdags morgen mens det ennå ligger en minst to uker
gammel usendt blogg? Kanskje fordi jeg føler jeg må forsvare meg eller min
situasjon. Jeg vet ikke. Men for cirka en uke siden fikk vi en telefon fra en
familie med godt voksen hjerneskadet familiemedlem. Det høres kanskje rart ut
for dere, jeg kjente hvor glad jeg ble da jeg hørte at også hun bodde heime.
Filosofien og politikken er at er man 18 år er man voksen og flytter i egen
bolig. Vel, jeg har ikke noe problem med at man er voksen ved fylte 18, men
dette med å flytte i egen bolig er for meg, og jeg understreker for meg en sak
jeg må betrakte fra alle de ovenevnte ståsteder. Altså, jeg bor heime på tross
av generell oppfatning av hva som er riktig. Joda, jeg vet at flere organisasjoner
i etterkant av kampen mot de store sentral-institusjonene og avvikling av HVPU,
(Helsevernet for psykisk utviklingshemmede) gikk inn for hver man sin bolig.
Det liker jeg. Samtidig er det ikke der jeg finner min plass i livet. Min plass
i livet er i en skog somewhere close to nowhere hvor man en grytidlig
morgen finner ut at nå har det velsignede regnet bløtt opp jord, skog og
gammelt gress så mye at man kan ta en gigantisk opprydding der det mest
utrolige går på bålet. Eller man i et snapp og uplanlagt finner ut at i dag er
dagen for å gjøre nettopp DET uhindret at man egentlig hadde andre planer.
Eller man kan ergre seg over, undre seg
over eller glede seg over et nytt dyr som løper rundt huset her. Etter en del
googling etc har vi først avskrevet at det var en røyskatt. Vårt dyr er langt og smalt
og kvikk som en viss person der den spurter mellom garasjen og småkrattet foran
huset. Men størrelsen var ikke en røyskatt selv om den lignet. Ny googling og
lesing om røyskatter og dens familie, for familie måtte det være siden den
lignet røyskatta. Jeg mener; den ligner ikke svin som ligner sin. Vi endte opp
med snømus som skifter til kvit vinterpels når det er en nødvendig
kamuflasjefarge. Etter at Anja hadde insistert på at den er et rovdyr som
livnærer seg på mus og andre slike småvesener som i sin tur livnærer seg på å
okkupere innomhus – og hun hadde vært forskrekket over at vi la ut gift til
snømusa -fløy noen ut og fjernet giften. Snømusa spankulerer ennå mellom
garasjen og huskrattet, og noen her i huset setter sin lit til at den tar mus.
Slik sett har vi fått en høyst personlig katt. Mye bedre med en snømus som tar
problemet før det blir et problem enn en katt som skal ta problemet når det er
et problem. Slik sett er snømusa en katt uovervinnelig. den kommer problemet i
forkant – og den sprer ikke allergi rundt seg innomhus.
Nå undres jeg bare om denne snømusa har
unger og jeg kan som halve verden gå inn på alle kjøpe/selge sidene på facebook
og selge rasereine allergivennlige musejegere. Det hadde gjort seg.
I morgen skal snømusa, olta og báikestállu
ta over vakthotdet her sammen med noen jordiske skapninger på to bein som også
tar vakthold. For klokken 4.45 drar Anja for å ta fly til Wien og derfra heim
til Jesenice med privatbil. Lynfort har denne tida gått siden hun kom. Hun har bokstavelig
talt på en stille måte uten de store ord snudd opp ned på ting i dette huset.
Med det mener jeg matlager. Det er
nemlig slik her i huset at hertingene som er vokst opp i en steinalderhusholding
der man måtte sanke inn fôr til vinteren, tror at vi enn å lever i den
tidsepoken. De har ikke fått med seg at det er åpne butikker om vinteren også.
I deres barndom måtte man ha tønnevis med saltet fisk, sild og kjøtt pluss bunkring av frukt og bær
for å klare seg over vinteren. Slik lever vi ennå i dette huset. I løpet av
sommeren går de ut med ljå og høster inn gress som de tørker eller forveller og
fryser. De kaller det urter. Jeg kaller det kufôr. I én fryseboks lagrer de
fisk nok til at man kunne fø et par seler i tillegg. I en annen fryseboks
lagrer de hamstret halvpris-kjøtt fra COOPs halvprisdisk pluss diverse bær fra
skogen og Riksgrensa. I september drar vi til Harstad med tom bil og vender
heim med bønner, linser, kikerter, olivenoljer etc fra utenlandsbutikker. Som
om det ikke var nok er vi innom Nor-Engros og stuer inn sekkevis med toalettpapir,
tørkeruller, flytende oppvaskmiddel i store kanner pluss spann med
maskinoppvask- og klevaskepulver. Så kjører vi heim mens Berlingoen tunglastet
sliter seg oppover bakkene i Boltåsen, og hertingene er storfornøyd fordi man
har fått nødvendigheter i hus før snøen kommer. Den som ikke tror meg er
velkommen på kontroll.
Det sier seg sjøl at vi ikke klarer
spise oss gjennom alle disse lagrene, men det er ikke til hinder for at vi neste
sommer og høst har same procedure. Der har Anja hatt en stille revolusjon, og
vi har spist oss endenfra og oppover i løpet av de siste 5 månedene. Hun har
jobbet som en arkeolog ned gjennom radene. Nå er vi oppdatert hva bruksår på
enkelte ting er. Enn så lenge.
Hun reiser altså i morgen. Anka dro i
dag til Liland. Vi drar også i morgen til Danmark og derfra til Oslo på ABR.
Dit kommer også Anka for å delta.
domantrener
PS. Den observante leser vil kanskje se
at denne bloggen begynte jeg på for ca tre uker siden. Latskapen lenge leve. Jeg
har gått i frø.
Forunderlig talemåte! Å gå i frø betyr
i følge google at man slutter å vokse og utvikle seg. Merkelig, for egentlig er
jo dannelsen av frø spiren til nytt liv. Whatsoever! Nå må jeg krype i loppekassa,
og jeg skal la være å google loppekasse siden det er et logisk begrep.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar