Punktum for...

Nå kan man bli kalt hva som helst i en bygd der man har en tradisjon på å legge beskrivende utnavn på folk. Ikke alle like flatterende vil jeg tro. Nå vet jeg ikke om dette foregår den dag i dag – og da på norsk. Men for en del år siden hadde vi besøk av et menneske som nevnte en del utnavn han og hans kamerater seg imellom brukte. Nå må jeg si at jeg ikke er noen fan av utnavn. De er sjikanerende de fleste av dem. Imidlertid har noen gamle utnavn som er blitt familienavn for slektsgreiner i dag blitt som en slags hedersnavn. Jeg for eksempel er blant annet «nealge-hansa» - det forslunkne hansafolket. Opphavet er sannsynligvis en forslunken og storetende forfar. I dag skryter man av at man er nealge-hansa. Det er faktisk en del utnavn – slekts-utnavn man ikke skryter av. Jeg for min del gjør det gjerne. Jeg står ved slekta. Dundor er et av dem. Å være Dundor var ikke helt topp. Merkelig egentlig, siden en i slekta var svært markant, Dundor-Heika, eller kanskje nettopp derfor. Mamma pleier spøke med at hun da hun vurderte om hun skulle ta i bruk et samisk mellomnavn, ville finne det på spinnesida så langt tilbake hun kom, og så ta det. Mors mors mors mors osv. Den siste i rekka bakover var Anna Larsdatter, Gammel Dundor, Ole Nilsen Dundors andre kone. Hun kjente ikke til hennes slektsnavn da. Vet ikke om hun gjør det nå. Da hun nevnte det for sin mor og moras søster, som også er i samme spinnelinje selvfølgelig, lo de og sa: Vær nå berre du Dundor, vi er det ikke. En kjenning av meg stoppet kjeften på en utang en gang ved å si: Doala gorkka Dundorabeika.

En annen gruppe jeg tør raljere med siden jeg også hører til her er Čirgá-Redjarak. De i reierslekten med løs mage, diare. På et  foredrag nevnte daværende kommunelege i Skånland at man burde ta vare på disse utnavna fordi noen av dem signaliserte hva man var disponert for, hva man hadde gener til. Čirgá-Redjarak får lett mage- og tarmproblemer. Kanskje har de cøliaki, noe som før i tiden ikke var en eksisterende sykdom i helsevesenet selv om den nok fantes blant folk. Som jeg nevnte er jeg Čirgá-Redjar. Blant oss er det mange med cøliaki. I dag er dette en diagnose, og bare man holder seg unna gluten, går det bra.

Med dette setter jeg – muligens, jeg kan ikke love at jeg holder det – strek for mine slektsutredninger. Den som vil skaffe seg en oversikt over slektsutnavn kan se i Márkku sánit. Der er en liste.

domantrener