I går fikk jeg knust noen myter på et foredrag i Harstad i regi av Harstad historielag. Jan P. Pettersen presenterte boka «Kampen om Narvik- Myter – sannheter – fortielser » Det er slik at vi har hatt en enorm stolthet over ting som skjedde i Nord-Norge i begynnelsen av krigen. Det var VI som kunne det, Vi som tilførte Hitler hans første nederlag. Og det er riktig. Men så kommer vi til hvem som eier retten til å formidle historien og hvordan den formidles. Slik Hjemmefronten ufortjent har tilranet seg æren for all motstand under krigen og slik endret historien, slik har også noen gjort det her i området og skapt forvrengt historie – som er blitt myter. Det har vært en «sannhet» om hvor greit vi organiserte motstanden. I foredraget møtte vi refleksjoner omkring dette etter at en del krigsarkiv ble åpnet.
En av «sannhetene» var den uvurderlige innsatsen Alta-bataljonen gjorde. Det har slik jeg har forstått det før nesten vært de alene som gjorde jobben. I går ble en del fakta presentert. Det var 6-7 bataljoner der. Forskjellen på Alta-bataljonen og de andre var at oberstløytnant Dahl som leder for Altabataljonen, fort som faen da krigen var slutt, skrev en bok der han la fram sin sannhet slik han ville den skulle være. Det ble vanskelig for de andre bataljonene å imøtegå dette siden den samme Dahl etter krigen ble general og sjef for alle bataljonene. En annen nifs sak jeg aldri har hørt om var at Alta-bataljonen skjøt mot Trønder-bataljonen – ved en feiltakelse selvsagt, men dette var skjult helt til den godeste Dahl ble presset til å vedstå at hans bataljon skjøt mot Trønderbataljonen.
Akk ja, ta livsløgnene fra et menneske…..
I går ble sannheten om den fortreffelige Alta-bataljonen gjort om til en konstruert myte. Egentlig burde jeg kanskje reflektert over det før, men jeg antar a t dette ikke var av de emner jeg grunner over. Man tilranet seg all ære for det som hadde skjedd og ønsket ikke at andre skulle få sin velfortjente del av æren.
Så sitter jeg her dagen etter og er glad vi dro i går. Vi bestemte oss i siste liten og heiv oss i bilen.
domantrener
PS. Tilbake til en annen virkelighet. Har nettopp snakket med Grovfjord bygg som i dag fikk klarmelding om igangsettelse av arbeidet på tomta mi. Mandag eller tirsdag regner jeg med at en gravemaskin er i gang der.
PSS. For noen dager siden fikk viet knippe bilder inn i huset med en gul lapp på: - Scan om dere er interessert det dere vil ha. Om!!!Vi har scannet og skal nå levere originalene tilbake-. Blant bildene var det mange fra da Sigbjørn, Emma Margret og jeg var små.
Tusen takk-
lørdag 29. september 2018
fredag 21. september 2018
Er smart smart?
Det har vært en god del ditt og datt her den siste tida. Vi kom fra Trondheim tirsdag i forrige uke, landet og vasket klær. Torsdag ettermiddag kjørte vi til Tromsø på info om smartmålere. Vi hadde ikke smartmåler heime i Borkskogen. For cirka ett år siden sa nei til smartmåler, men nå når vi skal bygge, er saken litt mer komplisert. Vi trenger være orientert om saken, vi trenger utvidet kunnskap om emnet - det vil si hvordan stoppe det eller begrense skadeomfanget. For skadeomfang er det uansett hvilken info nettselskapene anfører. De bygger sin info på NVE som bygger sin info på neste steg som bygger sinn info Verdens helseorganisasjon. Denne organisasjonen har to ansatte som iblant er innom saken – og blant annet rådgir nedover i systemet. Med den konsekvens at plutselig får du uten noen info på forhånd melding om at din måler skiftes. Flere tilfelle har vist at det skiftes omså ved tvang ved at man kutter strømmen.
Det store flertall, det meget store flertall, vi treffer sier pytt. pytt. «Dere har jo allerede tre mobiler og wifi i huset som alle stråler.» So what. Egentlig er dette rar argumentasjon hvis dette er et argument for smartmålere. Man grilles jo allerede med mikrobølgestråling i huset, Dette burde være et argument mot smartmålere. Når man allerede har så mye stråling fra før, bør man være varsom med å ta inn mer. Forskjellen på en smartmåler og de ovennevnte er store. Mobilene slår vi av om natta. Wifi-en likeså. Men smartmåleren står 24/7/365 og bombarderer deg. Det lave nivået NVE på stråling er den standarden det er mellom hver strålepinne som skytes ut. Det skytes ut mange ganger i minuttet – og de er sterke. Det betyr at om natta når man sover og kroppen skal restituere seg – så bombarderes den med stråling.
Noen som husker hvordan det gikk på USAs ambassade i Moskva?
Men over fra overoppheting av levende vev til noe annet. Mandag kl 10 satt vi pent på stubben på et møterom på flyplassen. Det var møte mellom Tryg og oss på den ene sida og entreprenører som la fram sine anbud på totalentreprise på oppføring av huset mitt. Oppsummert blir det et ekte skånlandshus (minus en sliten snipp Evenes). Det bygges i Skånland til en skånlending av et skånlandsfirma – Grovfjord Bygg – med underentreprenører fra Skånland. Det første blir å arbeide seg vei fram til tomta, få fram vann og kloakk samt grunnfundamentet for hus og garasje. Garasjen har vi. Vi vil prøve å få den flyttet.
Tilbake til der jeg begynte. Da vi kom heim fra møtet dro pappa på hytta for diverse, og jeg prøver etter evne å holde kvinnfolkan i gang.
Sånn går nu dagan mot en vinter jeg merker er på tur. Men ennå står oldemors og oldefars store bjørketrær delvis grønne. Blader har ikke falt av. Potetgresset i den åkeren vi anla på en bergnabb med liten jorddybde, er ennå grønn, og åkeren forsyner oss med vår daglige potet, om enn ikke io de meget store mengder pr. potetgress. Vi var redd det ikke skulle bli noe pga regnet i juni ved at settepotetene på berget stod under vann.
domantrener
Det store flertall, det meget store flertall, vi treffer sier pytt. pytt. «Dere har jo allerede tre mobiler og wifi i huset som alle stråler.» So what. Egentlig er dette rar argumentasjon hvis dette er et argument for smartmålere. Man grilles jo allerede med mikrobølgestråling i huset, Dette burde være et argument mot smartmålere. Når man allerede har så mye stråling fra før, bør man være varsom med å ta inn mer. Forskjellen på en smartmåler og de ovennevnte er store. Mobilene slår vi av om natta. Wifi-en likeså. Men smartmåleren står 24/7/365 og bombarderer deg. Det lave nivået NVE på stråling er den standarden det er mellom hver strålepinne som skytes ut. Det skytes ut mange ganger i minuttet – og de er sterke. Det betyr at om natta når man sover og kroppen skal restituere seg – så bombarderes den med stråling.
Noen som husker hvordan det gikk på USAs ambassade i Moskva?
Men over fra overoppheting av levende vev til noe annet. Mandag kl 10 satt vi pent på stubben på et møterom på flyplassen. Det var møte mellom Tryg og oss på den ene sida og entreprenører som la fram sine anbud på totalentreprise på oppføring av huset mitt. Oppsummert blir det et ekte skånlandshus (minus en sliten snipp Evenes). Det bygges i Skånland til en skånlending av et skånlandsfirma – Grovfjord Bygg – med underentreprenører fra Skånland. Det første blir å arbeide seg vei fram til tomta, få fram vann og kloakk samt grunnfundamentet for hus og garasje. Garasjen har vi. Vi vil prøve å få den flyttet.
Tilbake til der jeg begynte. Da vi kom heim fra møtet dro pappa på hytta for diverse, og jeg prøver etter evne å holde kvinnfolkan i gang.
Sånn går nu dagan mot en vinter jeg merker er på tur. Men ennå står oldemors og oldefars store bjørketrær delvis grønne. Blader har ikke falt av. Potetgresset i den åkeren vi anla på en bergnabb med liten jorddybde, er ennå grønn, og åkeren forsyner oss med vår daglige potet, om enn ikke io de meget store mengder pr. potetgress. Vi var redd det ikke skulle bli noe pga regnet i juni ved at settepotetene på berget stod under vann.
domantrener
tirsdag 11. september 2018
I forbifarten
Man må bli flinkere til å smøye masker, en maske her og en maske der, og det blir en genser. Når jeg er på Trondheim på Tomatis må jeg smøye masker om det skal bli noen blogg. Jeg innser at jeg ikke har vært flink nok denne gangen. Om vel et døgn snur vi heim uten at jeg har tatt i en strikkepinne. Bundingen er ikke en gang lagt opp.
VI sitter ved frokostbordet her på Sandmoen, og jeg lytter til det merkelige målet til noen ved et nabobord. De snakker NORSK. Ellers er det vi og noen som bruker et slavisk språk og en annen gruppe som bruker muligens et arabisk språk. Med fare for en rasistisk blogg – den ene gruppen trenger et lite kurs i grei oppførsel i staten Norge. Når de har spist, står de utafor døra og røyker – og sigarettstumpene går rett ned i etablissementets steinlegging. Få meter unna er røykeplass med dertil tilhørende sted for sneiper. Så koster tydeligvis ansatte her det opp, og så får vi samme procedure. Er det rasisme å antyde at dette ikke er en grei måte å omgås på i Norge? Kanskje kjenner de ikke kotymene her, og ingen har villet si noe pga det er å frivillig gå inn i en uriaspost, eller de kjenner kotymene og tenker at de der oljesjeikene godt kan sope opp etter oss.
Siden jeg allerede har tatt Urias’ plass, kan jeg tilføye at dette hyggelige etablissementet har kaffe og vafler fra 6-8 om kvelden. Gratis. Skal man ha sjanse til å få en vaffelbit, må man stå her ti minutter før tida. I går kom jeg vaffelsugen litt seinere, og alt var borte, men utafor døra stod en gjeng med struttende vaffelmager og røkte. Kanskje tenker de at de oljesjeikene godt kan betale maten sin sjøl.
Vær så god. Skyt rasismens piler. Jeg har sett det jeg har sett og opplevd det jeg har opplevd.
Vi har alltid en lydbok med oss når vi reiser. Vi sliter ennå med Språkreisa. Norsk gjennom 2000 år. Nå begynner den å bli interessant på en annen måte enn tidligere. Da var det språklige spissfindigheter. Men nå er vi kommet til språket på 13-1400-tallet, og da er det mye mer enn språk.
Vi må dra nå. Vi skal på Tomatis.
xxxxx
Vi er altså i Trondheim, og lydboka føler oss geografisk. For eksempel blir språkutvikling på 13-1400-tallet sett i lys av byene, og Bergen i hansatiden var større enn København. Plutselig er det omvendt. Sånn går det. Gjennom århundrer har hvite ansikter oversvømmet andre land og verdensdeler og hentet ut godene der eller bosatt seg på de beste stedene. I USA for eksempel. Min mor pleide deppe over indianernes situasjon. Nå er ting delvis omvendt. Andre hudfarger strømmer til de hvites land av samme grunn som våre forfedre i sin tid – for å få del i godene. Dog er det ikke balansert enda. Vi strømmer og kjøper oss inn i flotte steder ved Middelhavet, Adriaterhavet og Atlanterhavet. Forresten, kan noen tipse meg om et idyllisk lite hus ved Svartehavet? Billig, selvsagt.
Ting endrer seg fort. Nidaros var senter i staten og burde i dag vært hovedstad. Da unionen med Danmark ble oppløst i 1814, ble statsadminteistrasjonen i Norge etablert i Oslo. Og det var det, og over og ut for en del annet. Det er en stor ulempe med den geografiske tyngdeforskjellen. Se bare hva som nå skjer. I den ene enden av Kongeriket sitter man og vedtar sammenslåinger den andre enden av Kongeriket nekter å forholde seg til. Vi har fått Finnmarksaksjonen. Endelig og på tide. Forståelig. Nok er nok.
Jeg har før blogget om detye og avstår denne gangen fra å være Cato den eldre.
xxxxx
Dette er siste dagen på Tomatis. I kveld skal vi spise middag på Kristiansten festning. Denne festningen linker ser til flere historiske hendelser. Den ble opprettet i 1682 av Kristian den femte og var kun aktiv under den store nordiske krig. Den krigen da en stri leder falt ved en annen festning, Fredrikssten – og krigen var over. Men budet om dette nådde ikke svenskene her i Trondheim før mange måneder senere, så de slet forgjeves med å innta festningen og Munkholmen. Deres retrett tilbake til Sverige orker jeg ikke å omtale. Den er for grusom. Grusomhet til fånyttes. Helt uforståelig for meg i dag at en gang i tida giddet svenskene, danskene og vi sloss. Jada, jada, jeg vet at landegrenser kunne flyttes på den tida, men likevel.
Mens jeg er inne på denne tråden – jeg forstår ikke helt tyskernes intermesso i Norge i 1940-45. På tretten-fjortenhundretallet påvirket de store deler av landet og språket og i dag spaserer de inn her med EØS og Schengen i ryggen. Sett i det lys er de fem år fra 1940-45 helt feil taktikk og kostet mer enn det smakte. Fem bortkastede år 1940-45.
I morgen har vi fridag.
VI sitter ved frokostbordet her på Sandmoen, og jeg lytter til det merkelige målet til noen ved et nabobord. De snakker NORSK. Ellers er det vi og noen som bruker et slavisk språk og en annen gruppe som bruker muligens et arabisk språk. Med fare for en rasistisk blogg – den ene gruppen trenger et lite kurs i grei oppførsel i staten Norge. Når de har spist, står de utafor døra og røyker – og sigarettstumpene går rett ned i etablissementets steinlegging. Få meter unna er røykeplass med dertil tilhørende sted for sneiper. Så koster tydeligvis ansatte her det opp, og så får vi samme procedure. Er det rasisme å antyde at dette ikke er en grei måte å omgås på i Norge? Kanskje kjenner de ikke kotymene her, og ingen har villet si noe pga det er å frivillig gå inn i en uriaspost, eller de kjenner kotymene og tenker at de der oljesjeikene godt kan sope opp etter oss.
Siden jeg allerede har tatt Urias’ plass, kan jeg tilføye at dette hyggelige etablissementet har kaffe og vafler fra 6-8 om kvelden. Gratis. Skal man ha sjanse til å få en vaffelbit, må man stå her ti minutter før tida. I går kom jeg vaffelsugen litt seinere, og alt var borte, men utafor døra stod en gjeng med struttende vaffelmager og røkte. Kanskje tenker de at de oljesjeikene godt kan betale maten sin sjøl.
Vær så god. Skyt rasismens piler. Jeg har sett det jeg har sett og opplevd det jeg har opplevd.
Vi har alltid en lydbok med oss når vi reiser. Vi sliter ennå med Språkreisa. Norsk gjennom 2000 år. Nå begynner den å bli interessant på en annen måte enn tidligere. Da var det språklige spissfindigheter. Men nå er vi kommet til språket på 13-1400-tallet, og da er det mye mer enn språk.
Vi må dra nå. Vi skal på Tomatis.
xxxxx
Vi er altså i Trondheim, og lydboka føler oss geografisk. For eksempel blir språkutvikling på 13-1400-tallet sett i lys av byene, og Bergen i hansatiden var større enn København. Plutselig er det omvendt. Sånn går det. Gjennom århundrer har hvite ansikter oversvømmet andre land og verdensdeler og hentet ut godene der eller bosatt seg på de beste stedene. I USA for eksempel. Min mor pleide deppe over indianernes situasjon. Nå er ting delvis omvendt. Andre hudfarger strømmer til de hvites land av samme grunn som våre forfedre i sin tid – for å få del i godene. Dog er det ikke balansert enda. Vi strømmer og kjøper oss inn i flotte steder ved Middelhavet, Adriaterhavet og Atlanterhavet. Forresten, kan noen tipse meg om et idyllisk lite hus ved Svartehavet? Billig, selvsagt.
Ting endrer seg fort. Nidaros var senter i staten og burde i dag vært hovedstad. Da unionen med Danmark ble oppløst i 1814, ble statsadminteistrasjonen i Norge etablert i Oslo. Og det var det, og over og ut for en del annet. Det er en stor ulempe med den geografiske tyngdeforskjellen. Se bare hva som nå skjer. I den ene enden av Kongeriket sitter man og vedtar sammenslåinger den andre enden av Kongeriket nekter å forholde seg til. Vi har fått Finnmarksaksjonen. Endelig og på tide. Forståelig. Nok er nok.
Jeg har før blogget om detye og avstår denne gangen fra å være Cato den eldre.
xxxxx
Dette er siste dagen på Tomatis. I kveld skal vi spise middag på Kristiansten festning. Denne festningen linker ser til flere historiske hendelser. Den ble opprettet i 1682 av Kristian den femte og var kun aktiv under den store nordiske krig. Den krigen da en stri leder falt ved en annen festning, Fredrikssten – og krigen var over. Men budet om dette nådde ikke svenskene her i Trondheim før mange måneder senere, så de slet forgjeves med å innta festningen og Munkholmen. Deres retrett tilbake til Sverige orker jeg ikke å omtale. Den er for grusom. Grusomhet til fånyttes. Helt uforståelig for meg i dag at en gang i tida giddet svenskene, danskene og vi sloss. Jada, jada, jeg vet at landegrenser kunne flyttes på den tida, men likevel.
Mens jeg er inne på denne tråden – jeg forstår ikke helt tyskernes intermesso i Norge i 1940-45. På tretten-fjortenhundretallet påvirket de store deler av landet og språket og i dag spaserer de inn her med EØS og Schengen i ryggen. Sett i det lys er de fem år fra 1940-45 helt feil taktikk og kostet mer enn det smakte. Fem bortkastede år 1940-45.
I morgen har vi fridag.
torsdag 6. september 2018
Ufullendt arbeid ut på markedet
Hiver meg rett utpå for å formidle min sterk fargede og krydrede versjon av yours sincerely sin 41-årsdag. Men hva er mat uten salt og pepper? Så også en historie.
Som den egoisten jeg er våknet jeg på bursdagen og kjente leppene dra seg nedover da det ikke var noen antydning til den minste gave. Nå hadde jeg jo så riimin ramiin sagt at gaven min i år skulle gå til Leger uten grenser og slik ble det. Ser at jeg passerte 5000 i innsamlinga. Men jeg hadde forventet i både pose og sekk, både være the Humanist og samtidig en materialist. Utpådagen visste det seg at Anka hadde en flott genser i gave, mens hertingene tydeligvis mente gaven var overlevert via facebook. Det er en slags antiklimaks fra i fjor da jeg feiret 40-årdagen med bulder og brak. Men da hadde jeg jo i en felles innbydelse på facebook sagt at jeg var en hund etter gaver. Dette gjenspeilte så det bugnende gavebordet. I år skulle jeg som nevnt være en type med utvidet ansvarsfølelse. Det straffer seg. Heldigvis doblet Torny og Sigurd antallet gaver da jeg om kvelden fikk et stort verk av dem.
Her sitter jeg trøtt og slapp i kroppen. Vi kom heim fra Danmark seint på søndag kveld, og mandag hadde jeg stort sett som formål å holde meg på beina mens kommunefysioterapeuten var her for å tilpasse enkelte ting til huset. Om kvelden dro vi til Harstad på Kina-restauranten - en tradisjon fra for to år siden – ansatte, vikarer, hertingene, onkel Per og jeg – de som kunne. Det ble en grei opptur og slutt på dagen. Kina-restauranten i Harstad ligger i HALVMØRKET, muligens for å skape stemning og muligens for at man ikke skal se hva man spiser. Det ble ganske mørkt der inne, og Nasim som kjente kelneren, prøvde å få tent taklysene. Det gikk ikke, for om de tente taklysene, ble hele restauranten flombelyst, og det var tydelig at de andre gjestene ikke ville like det. Ok, så det måtte vi duohttat. Saken var imidlertid at i alle fall jeg ikke så andre gjester enn oss, men som sagt det var mørkt der inne. Hva med et lys en lampe på bordet da? Nei, det gikk ikke, mente kelneren. Han var for øvrig det eneste mennesket jeg så i lokalene foruten oss. For å komme maset vår i møte, sa han om vi flyttet oss til et vindusbord, ville det bli lysere. Jeg så på vinduene som var stengt med persienner og gardiner og tenkte at det var greit å være sterk i troen og tro at de vinduene ville slippe inn fys. Men vi flyttet oss nå til vindusbordet – mest for å være litt imøtekommende. Nå tror jeg kelneren fikk seg en liten overraskelse, for Anka og Nasim dro opp alle persiennene og knyttet gardinene til sides på de store vinduene der – og for å plagiere Bibelen: Det ble lys. Da hadde det allerede gått en halv time, men sett i evighetens perspektiv er en halv time lite for å få lys.
Så kom kelneren med menyene, og siden vi representerte et bredt og variert aspekter av allergier og krav til mat, tok det litt tid før alle hadde sine bestillinger klare. Men det gjorde ikke noe, for alle hadde fått drikkevarer og kunne slurpe seg mens man betraktet menyen og sammenlignet sine allergier og ande krav til mat. Mens kelneren intervjuet oss om mat, intervjuet Nasim ham om hva han hadde gjort siden de sist treftes for 5-6 år siden.
Det ble en ny halvtime, men resultatet ble flott. Onkel Per spiste sterkt krydret svin i sursøt saus, pappa og jeg lam i ulike varianter, Anka kylling og Nasim og mamma vegetarisk.
domantrener
Denne uavsluttede bloggen ble aldri ferdig og går inn i rekken av det ufullendte som sendes ut på markedet. Siden Schubert er det fritt fram for alle andre. Tenk på all ufullendt arbeid rundt om – hva kunne ikke skje om de kom i sirkulasjon?
Jeg er i Trondheim og gjør det som så populært kalles å lade batteriene. Om et par uke er det klart for kontrakt om husbygging – og da er det bra batteriene er fulladet.
Som den egoisten jeg er våknet jeg på bursdagen og kjente leppene dra seg nedover da det ikke var noen antydning til den minste gave. Nå hadde jeg jo så riimin ramiin sagt at gaven min i år skulle gå til Leger uten grenser og slik ble det. Ser at jeg passerte 5000 i innsamlinga. Men jeg hadde forventet i både pose og sekk, både være the Humanist og samtidig en materialist. Utpådagen visste det seg at Anka hadde en flott genser i gave, mens hertingene tydeligvis mente gaven var overlevert via facebook. Det er en slags antiklimaks fra i fjor da jeg feiret 40-årdagen med bulder og brak. Men da hadde jeg jo i en felles innbydelse på facebook sagt at jeg var en hund etter gaver. Dette gjenspeilte så det bugnende gavebordet. I år skulle jeg som nevnt være en type med utvidet ansvarsfølelse. Det straffer seg. Heldigvis doblet Torny og Sigurd antallet gaver da jeg om kvelden fikk et stort verk av dem.
Her sitter jeg trøtt og slapp i kroppen. Vi kom heim fra Danmark seint på søndag kveld, og mandag hadde jeg stort sett som formål å holde meg på beina mens kommunefysioterapeuten var her for å tilpasse enkelte ting til huset. Om kvelden dro vi til Harstad på Kina-restauranten - en tradisjon fra for to år siden – ansatte, vikarer, hertingene, onkel Per og jeg – de som kunne. Det ble en grei opptur og slutt på dagen. Kina-restauranten i Harstad ligger i HALVMØRKET, muligens for å skape stemning og muligens for at man ikke skal se hva man spiser. Det ble ganske mørkt der inne, og Nasim som kjente kelneren, prøvde å få tent taklysene. Det gikk ikke, for om de tente taklysene, ble hele restauranten flombelyst, og det var tydelig at de andre gjestene ikke ville like det. Ok, så det måtte vi duohttat. Saken var imidlertid at i alle fall jeg ikke så andre gjester enn oss, men som sagt det var mørkt der inne. Hva med et lys en lampe på bordet da? Nei, det gikk ikke, mente kelneren. Han var for øvrig det eneste mennesket jeg så i lokalene foruten oss. For å komme maset vår i møte, sa han om vi flyttet oss til et vindusbord, ville det bli lysere. Jeg så på vinduene som var stengt med persienner og gardiner og tenkte at det var greit å være sterk i troen og tro at de vinduene ville slippe inn fys. Men vi flyttet oss nå til vindusbordet – mest for å være litt imøtekommende. Nå tror jeg kelneren fikk seg en liten overraskelse, for Anka og Nasim dro opp alle persiennene og knyttet gardinene til sides på de store vinduene der – og for å plagiere Bibelen: Det ble lys. Da hadde det allerede gått en halv time, men sett i evighetens perspektiv er en halv time lite for å få lys.
Så kom kelneren med menyene, og siden vi representerte et bredt og variert aspekter av allergier og krav til mat, tok det litt tid før alle hadde sine bestillinger klare. Men det gjorde ikke noe, for alle hadde fått drikkevarer og kunne slurpe seg mens man betraktet menyen og sammenlignet sine allergier og ande krav til mat. Mens kelneren intervjuet oss om mat, intervjuet Nasim ham om hva han hadde gjort siden de sist treftes for 5-6 år siden.
Det ble en ny halvtime, men resultatet ble flott. Onkel Per spiste sterkt krydret svin i sursøt saus, pappa og jeg lam i ulike varianter, Anka kylling og Nasim og mamma vegetarisk.
domantrener
Denne uavsluttede bloggen ble aldri ferdig og går inn i rekken av det ufullendte som sendes ut på markedet. Siden Schubert er det fritt fram for alle andre. Tenk på all ufullendt arbeid rundt om – hva kunne ikke skje om de kom i sirkulasjon?
Jeg er i Trondheim og gjør det som så populært kalles å lade batteriene. Om et par uke er det klart for kontrakt om husbygging – og da er det bra batteriene er fulladet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
