Det ligger i veggene

Du skulle ikke tro det når du ser meg, men jeg er et sosialt dyr og ville vært DEN festløven om ting var annerledes.

Sett i det lys må ingen undre seg over at jeg grep muligheten til mønsåslag – riktignok på min måte – som er tilpasset det vi her på Gammelflata kan få til. Men jeg grep muligheten – det er min variant av grip dagen, carpe diem. Altså – dette var min carpediem-sak for å bli litt kjent med snekkerne på huset. Alle de andre har jeg truffet i andre hyggelige settinger. Men ikke snekkerne. Det at det reiser seg et hus er et resultat av mange fagfolk på feltet.

Ikke uventet var de den trivelig gjengen jeg antok de var. Det kan man se allerede fra veien når man betrakter huset som reiser seg. Gjengen der oppe er folk med humor. Dette fikk jeg stadfestet da de var her. Ikke at jeg trengte noen stadfestelse. Jeg visste det var slik. Likevel er det artig å se at ting er som jeg tror de er. Egentlig skulle vi dra opp til Huset og arbeidsbrakka med klappakaker, men i siste time helt bokstavelig, spurte vi om de kunne komme hit. Mens de var her spøkte den ene med at nå hadde de vasket og ryddet brakka forgjeves. På spørsmål fra oss om der hadde vært plass til oss fem i tillegg til dem, sa de at joda, de hadde ståplass langs veggene.

Og det sier jeg bare: Det blir et artig hus å flytte inn i, for som alle vet, setter stemninger seg i veggene.

Som dere vet pleier jeg google meg fram til diverse. Det er begrenset hva man klarer å ha innabords. Da er google og andre søkemotorer kjekk å ha. Jeg googlet dette med mønsås, det å markere at bygget er lukket.

Nå sitter jeg her og funderer på hvordan å overlate et bygg som er ship shape hva stemninger i veggene angår.

Det finnes faktisk en studie på det. Det som sitter i veggene. Rommet og huset. Oppsummert kan man si at samtidig som vi er i stedet er stedet i oss. Stedet innrammer oss. Det kan få oss til å føle oss heime, eller føle oss som fremmede. Det kan faktisk også få oss til å føle oss i Åndenes makt, men det er ikke mitt tema her.

domantrener

PS. Dagene har gått, og denne Askeladden blant byggherrer sier