Lærer nød naken kvinne å spinne?

Hvis uttrykket Nød lærer naken kvinne å spinne skal ha et reelt innhold, må det relatert til meg bety at nød lærer tomt hode å finne noe å blogge om.

For tomt er det. Jeg har før i slike settinger vist til Petter Dass (tror jeg det var) som ble kalt inn til kirkelige høye herrer (vet ikke hvem og hvor) og ble bedt om å holde en preken. Han fikk kort varsel på å komme seg fram (til hvor vet jeg ikke), men han løste ut han Gaml-Erik og brukte han til hest (tror jeg det var). Han skulle finne ferdig preken når han kom, men et blankt ark lå foran han. «Her er intet,» sa han da han så den ene sida. Han snudde arket. «Og her er intet, men av intet skapte Gud himmel og jord.» Så holdt han en lang preken (hvis historien er riktig).

Petter Dass (om det var han) kunne kunsten å holde en lang preken ut fra to blanke ark. Det er ikke alle gitt. Kanskje en politiker kunne holde et langt innlegg om et emne man kunne lure på om konklusjonen var at Paris var hovedstaden i Bergen. Men slike politikere vokser ikke på trær lenger. Det er kunsten å gjøre mye ut av ingenting. Det prøver jeg meg på nu. Heller ikke vokser de på trær, de som kan besvare vanskelige spørsmål.

En sann historie fra området her er den vrangvriene presten som konfronterte konfirmantene med sofistikerte spørsmål der man ikke fant handfast informasjon i Bibelen. En av konfirmantene var sønn av en predikant. Man kan si mye om læstadianerne – og det gjør man gjerne – men de kan sin Bibel. Konfirmanten fortalte faren om prestens intrikate spørsmål. Faren sa: «Spør ham hva Gud sto på mens han skapte himmel og jord.» Neste dag gjorde konfirmanten så. Han spurte om han kunne få stille presten et spørsmål – noe han kunne – og da kom det spørsmålet far hans hadde bedt ham spørre presten om. Presten overhørte dette, og gutten og de øvrige konfirmantene fikk ikke svar. Etter dette ble prestens spørsmål til konfirmantene mindre filosofiske. Så kom konfirmasjonsdagen der konfirmantene tradisjonen tro satt og ble katekisert av presten. Presten hadde individuelle spørsmål til hver enkelt. Da han kom til predikantens sønn spurte han: «Hva sto Vårherre på mens han skapte himmel og jord?» Gutten svarte rolig: «Han sto på sin allmakt.»

Jeg vet hvem presten, predikanten og gutten er. Men sensuren hevder det ennå ikke er foreldet nok informasjon til at man kan frigi navnene.

Mamma husker en episode fra sin konfirmasjonstid. En av konfirmantene var dyslektiker og plagdes med den høytlesinga han måtte ta når det ble hans tur. En dag sa presten: «Jeg har fått høre at du er dyslektiker og slik har problem med å lese. Det visste jeg ikke. Jeg ber om unnskyldning for at jeg har plaget deg med lesing.» Det var sterkt i. I 1960 ba en prest en konfirmant om unnskyldning.

Tilbake til begynnelsen om nøden som lærte naken kvinne å spinne. Det gjalt ikke meg. Jeg vil fortsatt være naken ved siden av sauer med masse ull.

domantrener

PS. Nå har jeg googlet uttrykket Nød lærer naken kvinne å spinne. Google sier det er å finne løsninger når man er i en utfordrende situasjon, og det vil jeg bare si: Dette ikke bare satte rette ord på ordtaket, men utløste minst to artige situasjoner fra Markebygda der kvinner fant de meget kreative løsninger i forhold til en utfordrende situasjon der øvrigheten v/ lensmannen var involvert. Men så er det slik at her i nærheten av meg sitter sensuren, og mot sensuren kjemper selv denne nøkne skribenten forgjeves.