Spekt

Samtale ved frokostbordet etter en natt der temperaturen krøp langt ned med kvikksølvsøyla si.

Bakgrunn; På kammerset her nede har vi en familieseng og en enkelt seng. I teorien er det god plass til fire å sove der. I praksis er vi to faste der: Jeg i den store underkøya i familiesenga og mamma i enkeltsenga. Pappa varierer mellom to klatrealternativ. Enten å klatre opp i overkøya eller opp på loftet. I natt var det overkøya først. Kammerset har ikke ovn, og stort sett trengs det ikke. Men i natt var det spekt, som dem visstnok sa på Hølonda. Det begrepet fulgte med oss etter to år det i indre og høyereliggende strøk av Sør-Trøndelag. Der kunne det være spekt om vinteren.

Her må jeg passe meg, for det ligger en avsporing i penna. I vårt felles familieminne ligger det mye om spekte dager på Gåsbakken. En gang fikk vi gjester fra Trondheim som ble over natta hos oss. Dagen etter var bilen deres død. Spekt. Men hølendinger er handfaste og hjelpsomme folk, så bilen ble skjøvet inn på lageret på Hølonda samvirkelag og satt til tining. Vi fikk et forlenget besøk. Vi kjørte på den tida en liten boble. Mens vi bodde i Kaldfjorden, var start på bobla noe man ikke trengte bry seg om, men da vi kom til spektland, ble saken annerledes. Pappa skulle jo kjøre 3,5 mil en vei hver dag, og en spekt bil var ikke så bra. Onkel Knut smeisa en motorvarmer på bobla. Dermed var saken løst.

Den samme bobla fikk sitt endelikt på Hølonda. Farmor var på besøk, og hun Sigbjørn, mamma og jeg hadde vært på Korsvegen og handla. Deriblant fylte vi bensin før vi startet på mila mot Gåsbakken med stappfull bil. Tilfeldigvis så mamma i speilet at det steg varme opp fra motoren bak. Slo av motoren og i et knips (sånne ting går vist lynfort), løste Sigbjørn og meg av barnesetene bak og sa spring til Sigbjørn og farmor og fikk oss alle ut. Så sprang vi. Vi var redde for eksplosjon om bensintanken tok fyr. Et eksempel på kor fort det gikk, er at bak oss kom varebilen til Hølonda Samvirkelag. De hadde sett røyken og flammene og prøvde å varsle oss da vi stoppet. De løp ut av varebilen for å evakuere oss i bobla, men da var vi ute og godt unna. Deretter skjedde ting på god hølonda-vis. Folkene i varebilen tok over, prøvde å slukke brannen, skaffet oss en bil som brakte oss til Gåsbakken og sa at de tok seg av resten. De varslet også pappa på Melhus bibliotek.
Egentlig er denne avsporinga lenger. Den kom av ordet spekt. Der kan man se hva et enkeltord kan gi av assosiasjoner.

Tilbake til samtalen ved frokostbordet etter en spekt natt. Vi er tre individuelle typer hva natt og varme angår. Jeg er på den ene sia av skalaen. Gode, varme nattklær, varmeflaske, god og varm dyne og så saueskinnsdyna mi gudmor ga meg. Den er stor, dobbel og varm og beregnet på at den skal være nok på Elverum der det også kan være kaldt. Så jeg fryser ikke for den delen av meg som stikker ut, nesetippen, tåler mye. Der har du meg. Jeg har nektet åpne vinduer om natta vinterstid. På den andre sia av skalaen er mamma som ikke tåler varme og ligger med noe hun kaller vattplata. Den var fra hennes barndom her i huset og ble tatt i bruk da vi kom hit. Likevel blir det for varm og føttene stikker ofte ut. Pappa befinner seg midt på skalaen og normaliserer dette. Han vil ha det middels varmt enten han ligger i overkøya eller han ligger på loftet.

Ved frokostbordet: Pappa: i natt måtte jeg flytte meg inne på stua for å legge meg, for det ble utålelig kaldt på kammerset. Så ble det for varmt på stua, og jeg flyttet opp på loftet. Mamma: Æ måtte også opp. Iskaldt (Magne inne i seg sjøl: Så den oppskrytte vattplata holdt ikke). Æ vurderte om æ skulle rive ulldyna av dæ og ta den. Sånn helt teoretisk

Nå er det snart tid for å ta ABR her vi sitter gode og varme på stua. Kanskje må vi begynne å sette inn en ovn på kammerset. Faktisk gjorde pappa det i dag på grytidlig morra, så da æ våkna va det godt og varmt.

domantrener