Jeg er for tiden så jævlig sugen på å skrive – men hva hjelper det når jeg ikke vet hva jeg skal skrive om. Det er som å være sugen på banan – og det finnes ingen banan.


Jeg fortalte de andre at jeg var skrivesugen, men ikke visste hva jeg skulle skrive om. Pappa sa: Skriv om alt. Hva er alt? spurte jeg. Alt er alt, var svaret.


Cato den eldre i Romerriket var en luring som hadde et mantra lenge før yoga-folket og healerne fikk det. Han avsluttet alle sine taler i senatet med «Dessuten mener jeg Karthago bør ødelegges.» Gjentar man et mantra lenge nok går det gjerne slik man ønsker det. Jeg har også et mantra selv om jeg ikke har noen senat å framføre det til: «Sett deg med penn i hand, og hjernen begynner å lete fram det du skal skrive.» Nå hadde den luringen Cato den eldre et mantra til: «Hold deg til saken, så kommer ordene av seg selv.» Det er litt av et mantra, men jeg antar Cato den eldre kjente saken – og dermed også ordene. Jeg derimot kjenner ikke den saken jeg skal skrive om her.


Det er jævlig nifst når jeg tenker på hvilke mantra (les: hva de filer på), dagens politikere har hvis det er slik at gjentar man noe lenge nok blir det en sannhet selv om det egentlig er en løgn. Nå hadde nok den tidas politikere i det romerske senatet lenger sittetid enn i det norske senatet selv om noen der klamrer seg til sine plasser. Dette gjelder for så vidt også i det samiske senatet.


Men da har jeg satt meg til for å se om dette alt dukker opp når jeg skriver. Jeg gjentar nemlig like halsstarrig som han med Dessuten mener jeg Kartago bør ødelegges mitt mantra: Sett deg med penn i hand, og hjernen begynner å jobbe selv om du i det øyeblikket du setter deg til, er helt tom.


Men her sitter jeg da på den danske landsbygda og lurer på om ikke dette alt jeg skal skrive om snart melder seg. Pappa er en evig optimist og mener at man bare kan skrive om alt – uten å vite hva dette alt er. Jeg snurrer frenetisk på det samiske lær- og beinslipset som henger om halsen. Jeg har i blant disse litt maniske ting jeg gjør som å fingre på noe. Akkurat nå er en slik i blant-situasjon.


Vet dere forresten en hemmelighet google formidlet? Siden vi to ganger for dag frekventerer the Scandinavian Center of Nevromovement har jeg lurt på nøyaktig hvor dette Skandinavia er og hva navnet kommer av. Det er så enkelt med det begrepet Norden. Det omfatter hele potten i nord. Verre med Skandinavia siden man blant annet har den Skandinaviske halvøya som Norge og Sverige er en del av. Men tydeligvis regner Danmark seg også som Skandinavia og jeg vil tro at Åland hiver seg med her. I blant ser jeg Finland og Island medregnet. Færoyene? Usikker selv om det hører inn under Danmark. Grønland da? Nei, det er desidert ikke Skandinavia.


Google sier at navnet kommer fra Scania som er en gammel form av dagens Skåne. Videre sier google at romerne brukte i sin tid navnet om hele området nord for Germania. Skåne var visstnok et meget viktig senter i Danmark den gang det tilhørte Danmark.


Egentlig merkelig hvordan grensene i Norden har variert fram mot det man i dag må tro er faste grenser. Siden grensene ofte reguleres etter en krig - og akkurat nå her jeg sitter overmett i Nord-Sjælland - kan jeg ikke se for meg at vi blir å krige så veldig med hverandre, vi i Skandinavia eller Norden for den del. Likevel har vi grenser og småkriges om. Om ikke annet så om navn når grenser flyttes. Troms og Finnmark skal slås sammen, og hva blir navnet på den nye enheten? Jeg har en tanke om hva det nye gigantfylket i nord skal hete. Her i huset er vi svake for dette med Artic, arktiske området. Jeg elsker for eksempel å si at jeg er fra Artic eller at jeg er av de arktiske folk. For så vidt at jeg er nordnorsk og same, men det er mer svung over å være av de arktiske folk.
Skånland og Tjeldsund går også sammen og har uten noe om og men avgjort det nye kommunenavnet – Tjeldsund. Da er man tilbake til at den kommunen jeg bor i får et navn med saltvann i seg – sund. Auda, der blingset jeg litt. Saken er at i sin tid ble Astafjord og Skånland slått sammen, og navnet Astafjord forsvant som kommunenavn. Slik fikk den nye kommunen ikke et navn med saltvann i seg. Men nå er den saken ordnet. Tjeldsundet er helt klart saltvan


Det nærmer seg leggetid og jeg skal hamle meg oppover trappa og legge meg. Å ha en seng som klumser en er ingen selvfølgelighet.


domantrener


PS. Da har jeg fått en liten ide på hva dette alt er som pappa foreslo jeg kunne skrive om. Jeg skal vurdere om jeg spør flere ganger. Da kanskje han foreslår å skrive om intet og hva er nå egentlig intet? Det er ikke, uansett hva ordbøkene sier, et antonym til alt. Man kan kanskje, jeg sier kanskje, tenke seg noe av det som befinner seg i det store altet, men hva befinner seg i det store intet? Og her står jeg fast og finner ikke på google hvem som ble kalt til å holde en preken og fikk beskjed om at prekenen skulle ligge klar når han kom, men da han kom lå det et tomt ark der. Han tok det opp betraktet det og sa: Her er det intet. Så snudde han arket og fortsatte: Og her er intet, men av intet skapte Gud himmel og jord.

Følgelig kan det ikke være intet i intet.