Aksjer i hår

Mens ingen har noen som helst formening om mine bein, fotblad, har man desto mer mening om toppen av meg, håret især. Merkelig nok.


Jeg må stadig stålsette meg for å ikke bli overkjørt hva håret angår. Ok at håret er litt langt. Jeg liker det slik. Jeg gyser når jeg ser bilder av meg fra den tida da jeg var klippet ned til hårrota. Det kan jeg takke mamma for - om det da er noe å takke for. Nja, kanskje, for intensjonen var at det skulle være greit å sjekke meg for lus da lusepidemiene gikk over skolene i Skånland. Gad vite om de enda gjør det, og om det er årsaken til at enkelte korthårete individ er på skolene.

Hvem er så disse alle som bryr seg med håret mitt?

1. Leonid Blyum er leder av ABR. Han er nesten hårløs sjøl og synes nok alle skulle være halvskallet som han sjøl er. Han unnser seg ikke for å påpeke at jeg kler kort hår. Han har sett bilde av meg da jeg var snauskalle. Jeg treffer ham en gang om året, neste gang blir i november, og merkelig skulle det være om det ikke kom noen antydninger om hårlengden min. Det skulle i så fall være første gangen han ikke sterkt antydet noe slikt. Faktisk ville jeg bli nesten bekymret om han ikke gjør det. Jeg ville tro at han da var litt utafor. En annen sak er hva hårlengde har med strukturer i kroppen å gjøre siden ABR jobber med nettopp strukturer.

2. Matthew Newell er leder på Family Hope Center. Han er ikke skallet, men er nøye med hva han mener er perfekt utseende, og herunder hører en Putin-sveis. Man skulle i farta kunne ta ham for en russer. Også han gnåler om hårlengda min, og hans argumenter er at jeg da ville se mer elegant ut. Sikkert riktig. Jeg er elegant-søkende av natur, men setter grensa ved hår og kan ikke forstå at snauklipt er mer elegant enn lokker bak ørene. Nå er nå enkelte miljøer i USA opptatt av ytre eleganse. Jeg husker da Rumiko på Doamanisntituttet ga som program at jeg skulle gå i blazer og dressbukser. Jeg prøvde å forklare at om jeg kom jevnt spankulerende i blazer og dressbukser etter veiene her i Planterhaugen, var ikke elegant ordet som ville bli brukt om meg. Tvert om. I tillegg til å se ut som en avviker etter veiene her ville jeg stikke meg ut i den halv-lurvete familien min.

3. Haldor Sjåheim på Smartbrain er den eneste som har en delvis faglig grunn til å påpeke at det ville være praktisk med kort hår. I deres program sitter jeg med en tett hette på hodet, og kontaktgele skal gjennom hull tilføres hodebunnen. Selv jeg skjønner at det ville være enklere om man ikke måtte grave seg ned gjennom sammenpresset hår, men jeg skjønner det ikke så godt at jeg viker fra prinsippene mine.

4. Så er det her på heimebane. Jeg drister meg ikke av frykt for represalier til å bruke navn her, men kan antyde forsiktig at en av dem nesten ikke har hår sjøl annet enn i ørene. Jeg sier ikke mer. En annen her har riktignok hår, men forhindrer ikke at vedkommende har store-bokstavers-mening om mitt hår og antydninger om at en nedklipping ville være sunt for de to stakkars seborréene jeg har i hodebunnen. Dette støttes av en assistent som heller ikke er i fanklubben til mine to seborrér. Den fjerde er frisørutdannet og går med saks i lomma hele dagen, tror jeg. Rett som det er kommer saksa truende fram. Hittil har det gått bra,og neglene blir stusset, men jeg føler at håret er det egentlige målet.

I blant misunner jeg Harald Hårfagre som – antar jeg – fikk gå i fred med hårprakten sin mens han virret rundt og samlet Norge til ett rike. Sier historieboka. Norge og Norge fru Blom. Hvor langt nord kom han egentlig med det lurvefakset han måtte ha på den tida uten sjampoer og dess like? Jeg vet ikke engang om man kokte såpe da. Like bra at han ikke kom hit nord med alt han sikkert hadde opp i det kråkereiret sitt. Nå er jo mange samer av kongelig byrd, i alle fall tidligere,  og hadde en omrekende tronpredent som stamfar. Det gjelder dessverre ikke meg, så jeg kan ikke påberope meg noen kongelig tradisjon. Nå tror jeg nok unge samer i dag ikke trenger noen tronpredent, og jeg regner meg som ung i så måte.



domantrener