søndag 19. august 2012

Spisfinnligheter

O du allmektige!


Nå har jeg mast på blogging i det som for meg synes som evigheter, men som antagelig ikke er det generelt. Hva vet jeg egentlig om det generelle, hender det at jeg spør meg sjøl om. Men jeg antar på den andre sida at det er mange som ikke vet hva det generelle er. Antagelig bare de som har definert det, og da må jeg si at om en snever forsamling har definert ordet generelt, er definisjonen kun gjeldende for dem og ikke for andre. Følgelig konkluderer jeg at jeg står fritt til sjøl å definere hva generelt er.

Det samme gjelder ord som religiøs, kristen og personlig kristen. Hvem i all verden har hatt definisjonsrett på de orda? Og hva må til for at man er religiøs, kristen eller personlig kristen? Ok, hvis det er som motstykke til andre religioner kan jeg forstå ordene kristen og personlig kristen. Religiøs omfatter vel alle religioner og trosretninger?

Der fikk jeg noe å fundere over. Jeg må prøve å lage et begrep som passer meg og det jeg tror på, for jeg er også troende hva det nå enn vil si å være troende.

Der rotet jeg meg ut på viddene igjen. Egentlig skulle jeg surke over at jeg ikke kunne blogge på slaget når jeg ville. Det er morgen, og mamma og jeg sitter med morgen-programmet som inkluderer diverse spisfinnligheter som må trenes på mens vi masker og tar gass. Dersom det blir tid etter disse diverse spisfinnlighetene, leser eller blogger jeg alt ettersom jeg er i modus til det. Etterpå går pappa og jeg over i en annen type spisfinnlighets-program.

I morgenens spisfinnlighet ligger olfactory-programmet – og det er ganske artig, faktisk. Min omtåkede limbic skal lære å gjenkjenne lukter, derfor lukter jeg – og mamma – jevnt i morgenprogrammet og konkurrerer om hvem som gjetter rett i de flaskene vi lukter på. Ikke uventet taper jeg vanligvis, men det hender faktisk også at jeg vinner. Mamma gir ikke ved dørene, og jeg må virkelig skjerpe meg for å gjenkjenne lukta. Det antar jeg er fordi hun regner med at jeg ville skjønne det og at jeg ikke er en unge som man gir lure-vinne-muligheter til. Helt ok for meg. Jeg slår henne på andre felter. Blant annet har jeg skrevet deler av forordet til en bok, for mamma sleit med å formulere en del av det klart og konsist. Sånn er det bare.

Samtidig reflekterer jeg over de ulike luktene. Denne uka har vi blant annet rosmarin, og med det navnet burde det lukte godt. Det lukter kattepiss, synes jeg, men gir rom for at enkelte kan synes kattepiss er god lukt. Det var det med det generelle.

En annen lukt er myrra som ikke lukter noe som helst. Jeg antar myrra må være mer verdifull enn det lukter som, ellers ville det være underlig at det produktet var noe å komme draganes med til Jesubarnet. Gull, røkels, myrra ofret de. En tredje lukt er Unterberg som visstnok ligner gammel-dansk. Mamma sier hun skal ta det til kaffedoktor etter at den er ute av olfactory-priogrammet.

Så er det det forunderlige med lukt og smak. Jordbær er ukens lukt og smak. Skulle jeg dømme etter lukta var det ikke noe å jage etter, mens smaken er fantastisk. Kanskje det er slik med myrra? Spiselig? Jeg må google det i kveld.

Der nærmer det seg slutt på morgenens program, og jeg avslutter med dagens sjuende maske.

domantrener

PS. Det er blitt søndag kveld. Jeg rir ikke samme dag som jeg saler, og den bloggen jeg skrev for en del tid siden ble ikke sendt da.

Mye har skjedd siden da, og når jeg sier mye, mener jeg mye i min målestokk. Jeg har bestemt meg til å la min barnebok gå til layout. Da er den muligens ferdig til jul. Tips til julegave hvis dere da ikke heller vil bruke storebrors bok om samer eller lillesøsters bok med fortellinger. Det har i så måte vært et produktivt år for Skåden-søsknene.

Sola slo til i dag, og vi med den. Etter at vi hadde vært i Vuopmegeahči / Trøssemark dro vi madrasser ut på den nye “skogverandaen” og la oss der. Så godt man sover i skogkanten! Lydboka vi hører på nå, Uskyld, surret og gikk mens vi sov. Pappa våknet først og laget middag. Mamma og jeg sleit oss opp til ferdig mat.

Det er kveld, og vi har vært ute i lavvoen og røkt oss. Snart kommer Miss Marple på TV. Og da er det sofaen.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar