torsdag 12. september 2013

Det kommer alltid noe godt ut av alt

Vi har vært to dager i Tromsø. Mamma hadde lyst til å følge et kurs om kommunikasjon holdt av to svensker. Dermed dro vi og meldte oss riimiin ramiin på alle tre. Jeg falt av etter en time, fikk kjør av god knows what, så pappa og jeg gjorde som Maria, vi valgte den gode delen og dro og sov mens mamma forble Marta og skomakeren ved sin lest i to dager.

Jeg vet ikke hva hun fikk ut av kurset, men da vi kjørte heim, beskrev hun for pappa og meg den underlige situasjonen da kursdeltakerne skulle lage et program for en fiktiv Henke og fikk en del opplysninger om denne Henke. Hadde dette vært for 12 år siden, ville nok mål og aktiviteter vært mer i samsvar med fasiten som ble utdelt senere.  Nå ble hun og en annen elternativt-trenende-mor sittende og fundere på om Henkes kost var i takt med nyere forskning omkring gluten, melk, sukker, salt og e-stoffer? Selv om dette var et kurs omkring kommunikasjon, er ernæring meget viktig. Ta søppel inn og man får søppel ut, sier Domainstituttet. De fortalte om en familie som ikke lyktes i programmet etter forventningene, og det viste seg at kosten var skral i betydningen innehold av uheldige komponeter. Denne familien ble bedt om å i en måned legge alt annet til side og få kostholdet på plass. Som et apropos så pappa dagen etter at vi kom heim, en snutt fra det samme Sverige der et fagmenneske på en eldreheim uttalte at kosten til eldre ikke ga dem det de trengte for å fungere optimalt. Det er da jeg forundrer meg på hvilke ressurser krigsfanger hentet ut for å f. eks, bygge Blodveien med den kosten de hadde? Kanskje de hentet ut og brukte sine psykiske ressurser og overlevingsbehov og omsatte det i arbeid.

Henkes oksygenforråd? Uten godt med oksygen fungerer ikke kroppen optimalt, særlig ikke hjernen. Burde Henke maske, ta gass og sove i trykktank i blant?
Hvor var skaden lokalisert i hjernen? Etter det skulle Henke trenge spesielle fysiske treninger som utviklet den delen av hjernen.
Var refleksene intergrerte? Hos mange hjerneskadde er ikke refleksene integrerte. Ville han trenge et slik program?
Detoxification? Ville han som mange andre trenge avgiftende epsom-bad eller kurer?

Slik ble de to sittende til tida var ute og fasitsvaret kom. Det sammenfalt ikke med deres svar. Stryk for de to mødrene på bakerste benk.

Jeg vet ikke om det jeg nå sier er helt riktig, men det er i Norge og Danmark man er progressive på alternative hjerneutviklingsprogram. Jeg vet at man i Danmark og Norge driver ABR-trening, men vet ikke hvordan det er i Sverige.

Men mamma ønsket å orientere seg innen kommunikasjon generelt.
Apropos kommunikasjon. Vi fikk kopi av en dokumentar laget i Nederland om en gutt ved navn Niek Zervaas. Lik meg, syntes jeg. Han fasiliterte. I dokumentaren ble fasilitering forklart veldig godt. Vi pleier si at man må lære seg å fasilitere. Det er en kunnskap man må erverve seg for å få en ferdighet. Som det er å lære å kjøre bil. Har man aldri sett en bil, ikke kjenner til funksjonene, ikke behersker bruken – da går det ikke å sette seg inn og kjøre. Slik er det med fasilitering også. Man må lære seg å beherske teknikken. Det er minst tre ukers hardt arbeid.  Men har man lært å kjøre bil, kan man ta hvilken som helst annen bil og klare det, om enn ikke så godt som med egen. Slik er det med fasilitering også.

domantrener

Det kom selvsagt noe godt ut av dette, som av alt annet. Det komemr alltid noe godt av alt. Noen ganger ser man det ikke før i ettertid.  intensjonen ble nådd, for vi har lenge ønsket en gjennomgang på Hjelpemiddelsentralen omkring kommunikasjon, men har ikke gjort noe med det. Nå skal vi det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar