Hørt om å kaste stein når man sitter i et glasshus?

Jeg har fått på pukkelen så hatten virkelig passer for mine upassende harselleringer omkring nasjonalisme og nordnorsk patriotisme. Det føles litt ubehagelig å ha fått på pukkelen. Eller kanskje det ikke er det likevel? Kamler fikk på pukkelen hver morgen som en påminning om at de var store, dumme dyr, til og med med pukkel.

Jeg pleier i blant assosiere enkelte mennesker med ulike yrker. Jeg kjenner to tøffe kvinner. Den ene ser jeg for meg som kameldriver, den andre som bjørnetemmer. Kom på det siden jeg fikk på pukkelen. Så om jeg skulle i neste liv bli et dyr, stod ikke de to dyra på lista. Om jeg stod som en fredelig kamel ved floden og fylte pukkelen med vann, kunne jeg kanskje høre plutselig bak meg Vadiha, og så var jeg i gang med å frakte tømmer. Om jeg var en bjørn som fredelig gresset i en blåbæreng, kunne det plutselig lyde et Harasjå, og så ble det slutt på å gresse blåbær.

Da er det litt bedre å få så hatten passer. Et kjapt søk på det antydet at betydningen kanskje er at man beinhardt har blitt korrigert og belært, og den nye kunnskapen har økt hjernevolumet. Dermed har hodeomkretsen økt, og ergo passer hatten. Det negative med det er antydningen om at hatten ikke har passet før, at jeg har gått med den ned i øynene og slik ikke har hatt verken gangsyn eller sidesyn når jeg slenger ut mine halseløse, grunnløse og generelt løse påstander. Gad vite om det hadde vært noe bedre om det var halsefaste, grunnfaste og generelt faste påstander. Da hadde gamle Peer Gynt fått rett igjen: om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal det jamres.

Jeg brukte ordet subjektiv i headinga på forrige blogg. Jeg velger her å ikke forsvare meg subjektivt kontra objektivt. Jeg sa jo i min forrige blogg at ting var en subjektiv sak. Men jeg vi absolutt ikke bruke det som argument siden grensen mellom subjektivt og objektivt er ganske flytende og synes å være avhengig av personlig (subjektiv?) definisjon. Dette kan jeg belegge med egne erfaringer og observasjoner. Når vi her på Magne-instituttet (ansatte, pappa, mamma, jeg) over tid ser noe og beskriver det, er det en subjektiv sak i følge Habiliteringsenheten. Når fire fra dem sjøl i løpet av noen timer beskriver noe, er det objektivt observasjon. I følge dem sjøl.

Derfor vil jeg ikke belegge mitt forsvar rundt subjektive kontra objektive vurderinger og utsagn, Det eneste jeg kan beklage der er at jeg brukte ordet subjektiv i headinga i den forrige bloggen min. Jeg kunne like gjerne i stedet for En subjektiv nasjonalist skriver  sagt En objektiv nasjonalist skriver.

Når det gjelder ordet nasjonalist er det litt mer kinkig. Der vil jeg belegge mitt forsvar i krigshistorien her i Nord-Norge (oops, er det nasjonalisme å vise til Nord-Norge?). Som enhver vet – og jeg belegger dette med hva en major i fosvaret sa om kapituasjonen. Ordet kapituasjon dekte ikke det som skjedde i Nord-Norge i juni 1940. Man kapitulerte i sørligere deler av Norge for tyskerne, ikke i nord. Han brukte et annet ord, som jeg har glemt, på det som skjedde her. Uansett, allerede dette indikerer forskjell på Nord-Norge og resten av landet. Og som om det ikke er nok, ble Nord-Norge først befridd og ble i blant i begynnelsen av 1945 kalt Det frie Norge. Så hvis det er bedre kan jeg i stedet skrive En sub / ob Det frie Norge-ist skriver.

Til slutt må jeg ile til med å si at det ikke er noen fra sørligere deler av Norge som har gitt meg på pukkelen. Det er en av de jævla sta, sjølgode, udannede, uforskammede og oppblåste nordlendinger som ville framstå som rettferdigheten sjøl og som moralens vokter. Hørt om å kaste stein når man sitter i et glasshus?

domantrener