Som i Rallkattlia

Før valget.

Det er merkelig med dette valg-livet og dette med å bestemme seg for parti. Hørte på nyhetene at 1 av 10 ennå ikke hadde bestemt seg. Her i huset har vi det som i Rallkattlia. Jeg er usikker på hvem av oss som er Emma og hvem som er Oluf. Uansett, pappa og jeg hadde ting klart og dro og forhåndsstemte. Nå tror jeg nok mamma også har ting klart, men hun nekter å innse at hvis hennes hjertesaker er Sameting, bestående kommuner og bestående nasjonal sjølråderett (Nei til EU ) er det bare ett parti å stemme. Men så gnages det om Nei til EØS og litt mer private tiltak på f.eks helse for å se om ting kan bli bedre. Hva fan er det for tull !

Pappa og jeg reprsentere den sunne fornuft her i huset. Jeg er usikker på om vi da er Oluf eller Emma og tar gjerne mot tips.

De dårlige nyhetene her i skogsbrynet er at Anka reiser heim til Bulgaria om knappe to uker og kommer ikke tilbake før langt utpå vinteren eller til neste sommer. Vi har bodd oss så godt sammen her i skogen (Anka bor også her) og får til både felles liv og individuell handlingsrom. Vi liker alle (vel, vel, ikke jeg, men jeg føyer meg) å spise ute. Så alle måltider er enten på verandaen eller ved bålet. Anka er bålmenenske eller rettere sagt bål-fantast og synes alt kan lages der. Søndag skulle vi ha ribbe – julemiddag med alt tilbehør – og Anka og mamma drøftet hvordan dette kunne lages ute. Pappa prøvde seg med en antydning om at juleribba var en flere timers sak med jevn varme. Jeg prøvde meg med at noen arter ikke skulle svis, men mesterkokkene hørte ikke noe der de la planer for søndagens gourtmetmat. Jeg sover lenge på søndagene, men våknet tidligere nn vanlig denne søndagsmorgenen av en juleduft i huset. Familiens A-menneske drev og stekte ribba etter oppskrift fra et eller annet riv-ut hefte. ”Så er det bare å varme den opp på bålet. ” Det der var et elegant kupp. Faktisk tror jeg de andre to, mesterkokkene, var lettet, for jeg aner at de ikke helt visste hvordan å lykkes i deres prosjekt. Faktisk tror jeg også mesterkokkene var glade for det. Kan ikke akkurat forestille meg at halvrå (helrå?) ribbe er en delikatesse.

Det høstres her. Snart vintres det, og vi går som vanlig vinteren i møte med masse fisk, kjøtt, bær og kråkebærsaft. I tillegg slo pappa til på Tårstaddagen og vant kjøttproduketer for 2000 kr. Jammen ikke dårlig. Han satt lenge ventet, og 10 minutt før frist reiste han seg og kjøpte lodd på timeslotteriet. So om han visste akkurat når det skulle kjøpes lodd.

Sånn går nu dagan her – og de kan ikke gå fort nok – slik lengter jeg til USA. Var det ikke en eller annen i norsk mytologi som lengtet så veldig? Hjelp meg. Tips, tips. ’

domantrener

Dagan har gått

Valget er overstått

Resultatet ble flott

(til Sametinget)

Det andre vil vise seg så smått