..forflytte seg fra A til Å...

Da er vi i Danmark der det er godt å være norsk, og det stemmer sikkert i enkelte henseender enkelte steder. Det stemmer prosentvis også for oss her i Hillesrød her vi kombinerer jobb og ferie. Mens vi spiste frokost i morges og senere da vi raidet noen matvarebutikker her, herunder Rema 1000, tenkte jeg at det måtte være godt å komme herfra for en med cøliaki og til Evenskjer. Det er godt å være dansk i Norge. Vi raidet som nevnt blant annet Rema 1000 etter glutenfritt brød. Etter å ha spurt, var det en som visste at de visstnok hadde noe, og nederst i en fryseboks fant han noen pakker glutenfrie rundstykker. På hotellet her er glutenfritt brød = noen merkelige muffins med hard overflate og deig inni. Spønky at Coop Prix på Evenskjer er så vel assortert hva matallergi angår. Det får en til å undres på om man her i Hillerød ikke har cøliaki eller glutenintoleranse. Og hvis det er slik må man spørre seg hvorfor. Hvorfor trenger ikke hillerødene glutenfri mat mens skånlendingene gjør det? Kan det ha noe med EU å gjøre?

Vi kom altså hit i går etter en reise som er slik som  jeg kan like - det skjer noe annet enn bare å frakte kroppen sin fra A til B. Det begynte allerede på Evenes. Anka har fått eurobonus-medlemskap og skulle registrere sine poeng siden hun ikke hadde dette medlemskapet da reisen ble bestilt. Det gikk greit, men så mistet hun kortet og klarte å gå att og fram gjennom sikkerhetskontrollen og lete – og jammen fant hun det til slutt.

Jeg vet ikke om det var dette med mistet kort som fikk meg til å sjekke min eminente lommebok med både debet- og kredittkort. Jau du, debet-kortet var  borte! Telefon til Ofoten sparebank som hurtig sjekket hvor kortet var brukt sist - og det var av meg sjøl – og ikke misbrukt siden. Ok, for sikkerhets skyld sperret banken debetkortet og sa at jeg kunne bruke kredittkortet i Danmark. Grei skuring, men på flyet ble skuringa ikke helt grei, for vi hadde ikke tatt med passene, for pappa mente pytt, pytt til Danmark trenger man ikke pass. På flyet begynte mamma å lure på om det var så lurt egentlig. Følgelig glemte hun veska igjen på flyet. Men den kom  etter oss i full fart.

Anka er jo som kjent vant til å krysse att g fram gjennom sikkerhetskontrollen, og det gjorde hun på Gardermoen for å få en velfortjent tilføring av tjære til lungene. Men hun rakk da å bli med flyet til Danmark. På Kastrup skulle vi hente leiebilen, og mens pappa petlet med det, skulle mamma og jeg ta ut dansk mynt. Jau du, da mitt kort kom inn i maskinen, slukte maskinen kortet og meldte at det var meldt stjålet. Derfor beholdtmaskinen det. Ja, så nå er jeg kortløs og må låne her og der. Nå skjønner jeg jo godt at denne maskinen slukte kortet mitt, et ekte norsk kort slukt av en dansk maskin. Same prosedure. Danmark slukte Skåne, Jämtland, Härjedalen, færøyene, Grønland etc fra Norge.

Faen, jeg glemte jo at flyet fra Gardermoen til Danmark hadde samme oppstartlyd som naboens traktor da han prøvde å få den i gang etter en lang siesta, og jammen filte flygeren like lenge som naboen. Litt nifst. Vel opp i lufta svingte flyveren kjekt så bratt at vi satt på skrå. og den samme manøveren gjorde han før vi landet på Kastrup. Jeg lurte på om han planla å sope den ene vingen over Øresundbrua. Det så nesten slik ut.

Men som den observante leser har skjønt, gikk det bra siden vi sitter her på trivelige hotell Hillerød og skriver.

Se det, se det. Positiv begynnelse og positiv slutt. Bedre kan ikke Sametinget gjøre det. De har tradisjon på nettopp det. Alltid si noe positivt først, så komme med alt det andre, for så å avslutte med en positiv klapp på skuldrene.

domantrener

P.s. Sa jeg at nettopp en slik reise er helmax siden nettopp det å forflytte seg fra A til B også blir en opplevelse, ikke bar det å komme til B..

Vi reiser så mye at vi er blitt nonsjalante. Snart bestiller vi ikke engang flybilletter, men regner med pytt, pytt.