...ingen haikere med til Fyn..,.

Siste frokost etter11 dager i Hillerød og på ABM-senteret. Bilen er pakket og vi header mot vest til Fyn og Svendborg. Skal vi hit flere ganger vil jeg foreslå at vi bor i Fredensborg. Denne gangen var det frokost inklusive, veranda og parkering som lokket oss til trivelige Hotel Hillerød. Litt langt unna ABM-senteret, ca 15 minutter med bil. Det er merkelig at jeg knapt har hatt tid til å blogge. Jeg har stort sett sovet mellom hver økt på ABM-senteret. Men litt har jeg da sett av Nord-Sjælland. Blant annet har jeg beundret de flott anlagte rundkjøringene mellom Hillrød og Fredensborg. En har en labyrint av hekker inne, en annen har form som er fjell, en liten steinlagt jelltopp. For en fjellape som meg er det rimelig greit å forstå at rødpølsene vil lage litt humper i sitt flate fjell-løse land for å kompensere for fjell-løshet. Vi fjellaper gjør det motsatte. Vi graver oss gjennom humpene som vi har mer enn nok av, men ikke noen  å miste.

Senere

Da har vi ankommet Svendborg og er vel plassert på hotellet her. I morgen starter vi på Family Hope, og jeg håper de ikke spør for mye om trykktanken vi ikke har brukt på et halvår. God knows why.

Selvfølgelig følger det en nitid reisebeskrivelse fra reisen fra Hillerød og hit til Fyn og Svendborg. Det er tross alt vel 23 ml hit og hele den lange, store Storebelt, så det sier seg sjøl at mye kan skje. Vi planla å spise middag underveis. Det var blitt litt utpå dagen før vi startet, siden vi hadde to sesjoner på ABM-senteret før vi kjørte videre. I baksetet satt dronningene av logistikken. Den ene med kart, den andre med GPS. Etter en stund sa min mage mat, og de begynte å søke etter spisesteder. Vi fant en Monarch et stykke lenger fram og svingte kjekt inn der. 

Det var et typisk truck-stop opplegg med ganske mange utebord. Der heiv vi oss ned, og jeg la merke til at vi var de eneste, men reagerte ikke på det siden vi gjennom glassdørene inn til lokalet så at det var rimelig tynt ved bordene der inne også. Vi bestilte mat. Vel, vi la merke til noen små runde insekter som var litt nærsøkende. Først. Så økte antallet. Et par hadde slått seg ned på nabobordet. De forlot i full fart mens de peivet og børstet av seg før de rømte inn i bilen. Vi hadde tross alt betalt for maten, så vi sto han av. Dette var ikke den ryddigste uteplassen jeg har sett. Vel mye søppel fløt rundt om. Anka sa det var søppelinsekter. Et par kråker satt avventende et stykke unna. Til slutt rømte vi fra halvspist mat. Det var etter at mamma kom til å se ryggen min. Den var svart av disse insektene.  Anka sa de søkte mot grønt, og jeg hadde en grønn t-skjorte på. Full fart med børsting vekk av svina og på med langermet skjorte.  Mamma mente hun måtte være grønn i ørene, for nå strømmet de inn der. Vi sprang til bilen og prøvde å koste mest mulig av oss før vi rømte inn og lukket hermetisk helt til vi var i fart og kunne åpne vinduene og blåse ut noen. Likevel ble noen igjen, og baksetet drev intens krig mot dem. 

Da vi kom til brua over Storebelt, skulle vi stoppe litt, men da vi så hvem som banket på ruta og ville ha skyss over til Fyn, åpnet vi ikke hverken dører eller vinduer. Ikke ville vi ha dem inn i bilen, og slett ikke ville vi ha ansvar for å innføre dem til Fyn. Man vet jo hvordan det gikk med han som innførte kaniner til Australia og hvor populær han ble. Vi skal jo flere ganger til Fyn og må ha et uplettet rykte hva slik innførsel angår. Dessuten har Danmark en strengere politikk enn vi hva angår smugling av andre inn i landet.  Enda en grunn til å ikke lage noen sprekk i bilen.

Vi tok en liten omvei via Odense for å avtale picknic med Gitte, Lis og Per før vi suste mot Svendborg. Alle følte sterkt behov for en dusj der vi småklødde i bilen. Da jeg dusjet, kom noen uinviterte gjester fram og gjemte seg nede i sluket – og forhåpentlligvis dro videre som Karius og Baktus på jakt etter nye muligheter.